Natten drømmer om dagen av Ingvar Ambjørnsen

Jeg ser av bokomslaget at anmelderne ga Natten drømmer om dagen av Ingvar Ambjørnsen, 328 sider og utgitt i 2012, terningkast fem. Jeg lånte den av biblioteket og dette er den første romanen av Ambjørnsen jeg leser etter at jeg kjøpte og leste bøkene om Elling for mange år siden.  Jeg synes Natten drømmer om dagen var helt grei. 

Hovedpersonen Sunes høstvandring fra hytte til hytte er ikke som medlem av Turistforeningen. Han er heller ikke inspirert av Lars Monsen selv om også Sune av og til overnatter under ei berghylle og er glad i naturen. Nei, han låser/bryter seg inn på private hytter og helst de som ligger grissgrendt til. Det overnatter han, spiser maten han finner, drikker brennevin og annen alkohol og låner/tar med seg klær.  Stjeler med seg våpen som han selger til sine kriminelle «venner».  Frakter meg seg pakker innover i fjellheimen for vennene. De inneholder ikke det som en normalt frakter med seg i fjellet. Makabert er ett stikkord for innholdet. Av og til «gir han tilbake til hytteeierne» ved å male en vegg og hogger ved. Uansett; hadde jeg vært hytteeier hadde jeg vært lite glad for at Sune-innbruddstyv hadde besøkt min hytte selv om han i romanen bekles med noen sympatiske sider.

Sune er 40 år, gift og har to barn og hvorfor han vandrer får vi ikke vite. Annet enn at han ønsker og liker friheten det gir. Sune ønsker å være en outsider. Han har en mørk side som han må kjempe med. Friheten mister han denne høsten. Vi følger han fra september til desember. Han treffer på en kvinne av asiatisk opprinnelse med oppskårete hender. Hun følger etter han og etterhvert viser det seg at skadene har sin årsak i en dramatisk hendelse som gjør at hun er ettersøkt av politiet. Han bestemmer seg for å beskytte Vale som er navnet han gir henne så lenge det lar seg gjøre. Men hans halv- og helkriminelle venner er skeptiske til valget han tar.

En original historie med mange vakre naturskildringer. Historien starter i den norske fjellheimen, men etterhvert beveger Sune seg ut til kysten. Vi møter mennesker som lever mer eller mindre på siden av samfunnet. De begår kriminelle handlinger, bruker (og distribuerer?) narkotika og er med på å skjule asylsøkere som lever ulovlig i Norge. Et klientell som ikke skaper de store sympatier hos meg selv om de har sine gode sider. Romanen er delvis mørk og spennende, men det er ingen krim/thriller. Det er nok av det som kalles løse tråder som en del lesere misliker. Jeg derimot er en av dem som liker at ikke alt blir servert meg. Det viser at forfatteren har tiltro til meg som leser. At jeg kan bruke litt av egen fantasi der jeg finner det er nødvendig.

I dette Bokprogrammet på NRK snakker Ingvar Ambjørnsen om romanen