Fugletribunalet av Agnes Ravatn

Det er skrevet mye fint om romanen Fugletribunalet skrevet av Agnes Ravatn og utgitt i 2013. Jeg kan slutte meg til det som er skrevet.

Det var merkelig nok ingen venteliste på romanen på biblioteket. Noe det bruker å være på nye bøker. Kanskje det er fordi noen er skeptiske til at Agnes Ravatn skriver på nynorsk. Det er det etter min mening ingen grunn til.

Jeg har lest to bøker av henne tidligere i 2013. Fugletribunalet viser at Agnes Ravatn kan mer enn å være vittig. 

Forlaget Samlaget presenterer romanen slik:

"TV-programleiaren Allis Hagtorn forlèt mann og jobb etter ei offentleg sexskandale og byrjar som hushjelp for Sigurd Bagge, ein mann i førtiåra. Ho skal servere han tre måltid dagleg, halde orden i hagen og elles la han vere i fred. Allis går frå å vere på alles lepper til å bli heilt anonym. Til å begynne med omfamnar Allis den nye situasjonen som ei mulegheit til å starte på ny, men det tar ikkje lang tid før fascinasjonen for Sigurd Bagge dominerer livet hennar. Etter kvart som dei kjem nærare kvarandre, blir det avgjerande spørsmålet: Kven er Sigurd Bagge, og kva vil han med Allis?

I eit avsidesliggande hus ved havet har to menneske søkt eksil. Begge har ein løyndom og eit ønske om å sone. Den eine ber på skam, den andre skuld. Kva må til for å kunne starte på ny?"

Hun klarte å holde meg engasjert fra side en til jeg hadde lest alle 206 sider. Til tross for det kun var to personer med i handlingen. I tillegg til en infam butikkdame som vi møter noen ganger og som kjenner igjen Allis.  Det er tilstrekkelig dersom disse har karaktertrekk som hun har gitt dem i denne romanen. Uforutsigbare som skaper en spesiell stemning og spenning.

Et lite sitat:

"Kor lenge varar eigentleg ein skandale? tenkte eg. Ikkje altfor lenge no til dags, folk har nok med seg sjølve, og dei gøymer så fort, éin skandale er ikkje nok, det må fyllast på, dei må heile tida ha fersk skam. Dette landet er så lite at ingen tør knuse andre fullstendig, berre litt, for dei veit det like godt kunne vore dei sjølve."

 Jeg håper Agnes Ravatn fortsetter å gi ut bøker. Uansett om det er i rollen som artig observatør av seg selv og andre. Eller som hun gjør i Fugletribunalet. I et intervju med Aftenposten 6. september 2013 sa hun at hun fikk ideen til romanen for fem år siden. Forrige gang hun ga ut roman var i 2007. Håper ikke jeg må vente altfor mange år på en ny roman. 

Innlegg om de to andre bøkene jeg har lest som er skrevet av Agnes Ravatn: 

Stillstand – sivilisasjonskritikk på lågt nivå av Agnes Ravatn

Veke 53 av Agnes Ravatn