Elias er snart
17 år og er i Oslo for å gå på Nydalen Kunstskole. Han bor på hybel og er ensom i storbyen. På bussen fra Helsfyr til Nydalen har han i hele august observert
en jente på samme alder. På en blå perm hun har hatt med seg har han funnet
e-post adressen hennes. Han sender en e-post og forteller om sin observasjon og
det er e-post vekslingen mellom Elias og Susanne vi leser om i romanen Det blir pinlig uansett.
Romanen på 112 sider utgitt i 2013 er skrevet av Tyra
Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. På bokomslaget står det at forfatterne
kjente ikke hverandre mens de skrev romanen. De skrev uten å ha snakket sammen,
uten å ha møtt hverandre, uten en plan. Tretten dager tok det å få ferdig
teksten. Likheten mellom romanformen og hvordan den ble skrevet er derfor lik.
E-postene er i perioden 11. september – 4.oktober.
Det er helt tilfeldig at jeg leste Det blir pinlig uansett. Selv om jeg ikke
er i målgruppen for romanen, vil jeg anta at den også kan treffe ungdom. Den tok meg veldig kort tid å lese. Jeg
var spent på hvordan dette skulle ende. Elias er blitt betatt av Susanne og
ønsker å møte henne. Men det kan hun overhodet ikke tenke seg. Han viser
handlekraft. Men er handlekraft noe en jente på 17 år i utgangspunktet blir betatt av.
Jeg husker godt fra min tid som 17-åring at dette var et karaktertrekk som var lite
sjarmerende. Faktisk skremmende å oppleve slik oppmerksomhet. Det var de mest
uoppnåelige som var interessante. Med en gang de ble oppnåelige falt glorien bort.
Elias om Oslo:
«Oslo er en hard by å ri inn i. Folk seier ‘hyggelig’ heile tida,
uten at eg veit om det betyr så mykje.»
Det samme har jeg også observert den sist tiden. Under hilserunder spesielt. Det må være en ny
trend. Ikke bare i Oslo. Kan ikke huske det var slik da jeg begynt å jobbe i
Oslo for en del år tilbake. Er det amerikanske TV-serier som har påvirket
høflighetsfrasene. Det er uansett temmelig innholdsløst og overfladisk slik jeg
ser det.
Susanne om et selvforsvarskurs:
«Jeg lærte ikke så mye på det selvforsvarskurset, annet enn at
hvis du ble blir overfalt, må du brøle alt du kan som jeg skrev sist, ikke pipe
feminint, pistrete og ynkelig for det finnes gærne folk som liker det aller
best.»
I går på parkeringsplassen utenfor matbutikken var den en innpåsliten
og møkkete fyllik som gikk rundt og spurte om noen kunne kjøre han et sted. Han
stinket fyll på lang avstand og kom etter meg. Jeg var redd for at han skulle presse seg inn
i bilen og at jeg skulle få et svare strev med å få han ut. Nei, sa jeg med
bestemt ute-stemme. Som jeg bruker å gjøre overfor løse bikkjer som skal angripe
mine hunder. Det bruker å hjelpe. Han forstod rask at jeg mente nei. Brøle –
det har helt klart en virkning.
Spennende med bøker som er laget på en litt annen måte enn de fleste. Skal se etter denne ved neste korsvei. Har funnet ut at ungdomsbøker kan være ganske artige, selv om fallhøyden føles litt større :) Ha en fin tirsdag!
SvarSlett