Jeg liker det langsomme og troverdige i Håkan Nessers bøker.
Fortellingene hans om enkeltmennesker – det faktum at vi til syvende og sist
er ensomme. Vi kan fylle livet vårt med støy i et forsøk på å unngå den, men ensomheten
vil vi aldri komme unna.
De ensomme, utgitt i 2010, er den fjerde boken
jeg leser i serien om den tenksomme politimannen Gunnar Barbarotti. Det jeg
savnet i romanen denne gangen var humoren. Mulig den var mer til stede og at
det er jeg som leser som ikke oppdaget den. Jeg er i et heidundrande opp og ned humør for
tida. Men i og med at jeg uansett årsak ikke fant humoren til Nesser, ble De ensomme til tider litt for langsom
for meg. Innlegg om de andre bøkene jeg
har lest skrevet av Nesser finner du under kategorien : krim og spenning.
Men for all del: ikke legg min leseopplevelse til grunn for
ikke å lese De ensomme. Berit har lest flere bøker av Nesser enn jeg. I tillegg
leser hun mye krim og er flink til å skrive om bøkene hun har lest på en enkel,
direkte og troverdig måte. Når husker jeg ikke hva hun skrev om denne og jeg leser sjelden omtaler rett før jeg leser en roman eller imens jeg skriver om en
leseopplevelsen. Men ta den en tur innom bloggen hennes: Berit sin bokblogg
Handlingen foregår denne gangen over to tidsplan: to
dødsfall som skjer med 35 års mellomrom. Maria var ute sammen med en vennegjeng
på en sopptur da hun ble funnet død. Germund, som var Marias samboer den gang, blir funnet på samme sted 35 år etter.
Eva Backman og Gunnar Barbarotti blir satt på saken. De
søker å se om det er en sammenheng mellom hendelsene eller om det kun er
tilfeldigheter. Saken som angikk Marias dødsfall ble henlagt fordi det ikke
kunne bevises at det var en kriminell handling bak dødsfallet. Det er også
vanskelig å finne bevis som tyder på noe annet nå. Selv om Germunds dødsfall er
mistenkelig, er det også for dette vanskelig å finne bevis.
Eva er skilt fra ektefellen sin. Barbarotti er fortsatt gift
med Marianne og bor sammen med storfamilien Han blir sjalu da Marianne
forteller at hun har hatt en forhold til Germund før hun traff Barbarotti. Men
etterhvert skjer det noe som får han til å innse hvor idiotisk hans sjalusi er.
Det gjenstår en roman til i serien: De sørgende utgitt på norsk i 2013. Jeg har klippet ut en
anmeldelse fra DN av 13 april 2013.
Anmelderen var ikke særlig entusiastisk over romanen. Men en anmeldelse/lesopplevelse er ingen fasit for en bok. Jeg kommer til å lese den en eller annen gang.
Så fin omtale, og takk for rosande ord og lenking. Eg har nok aldri laga omtale på akkurat denne boka, men eg skreiv eit samleinnlegg på den gamle bloggen 'Medan me ventar på Barbarotti' http://beroene.blogg.no/1360240753_medan_me_ventar_p_bar.html
SvarSlettDu kan gleda deg til avslutningen av serien.
'De ensomme' er ei fin bok. 'De sørgende' er ei fantastisk bok.
Takk og rosende omtale er vel fortjent. Jeg har nå lagt inn link til innlegget ditt. Jeg hadde det litt travelt i går formiddag og fikk ikke tid til å lete det frem før jeg postet innlegget. Her går lite busser og ungdom uten sertifikat må kjøres. To mil er for langt for dem å gå....
SlettGunnar Barbarotti har vært et kjært bekjentskap, men jeg ga heller ikke De ensomme full score. De sørgende derimot fikk en 6`er av meg, så den kan du glede deg til :) Godt nytt år!
SvarSlettTakk og det samme til deg. Det er bra at du også likte den siste. Da er du og Berit enige. Jeg ble litt skeptisk etter å ha lest anmeldelsen i DN. Men det er sjelden slik at jeg er enige med de "proffe" anmelderne...
Slett