Dikt: Hymne til Josef av Inger Hagerup

Jeg har kun en bok om jul og det er Julehelg – norsk jul i diktning og billedkunst utgitt i 1991. I boken finner jeg diktet Hymne til Josef skrevet av Inger Hagerup.

I innlegget om boken Alt er så nær meg - om Inger Hagerup av Klaus Hagerup skriver jeg om mitt møte med Inger Hagerups dikning. Hun som ikke skrev dikt ifølge henne selv: hun bare sa det som det var.

Diktet skrev hun til sin mann Anders skriver Klaus Hagerup:  

«Når menn kjenner seg igjen i diktene hennes, er det nettopp fordi de er så intens kvinnelige. Når hun en sjelden gang skrev om en mann, så var det ikke annet enn en maskert kvinne hun skildret. Det mest typiske eksemplet på dette er diktet om Josef i Strofe med vinden, som ble utgitt i 1958. Der stod hun på høyden av sitt forfatterskap, og Anders hadde fått sine første og alvorlige depresjoner. Det var på denne tida han ble førtidspensjonert. Han gjorde siden et tappert, men mislykket forsøk på å vende tilbake til skolen. I ekteskapet var alt snudd på hodet. Han hadde overtatt ‘kvinnerollen’ og hun ‘mannsrollen’, for å bruke to forferdelige uttrykk.

‘Hymne til Josef’ var bevisst eller ubevisst et dikt skrevet til Anders og hans kvinnesinn.»

Klaus Hagerup forteller at både Inger og Anders ble forferdelig såret da Ragnvald Skrede oppfattet diktet som et angrep på Jesus:

«Jeg husker Ingers matte sorg og Anders’ fortvilte raseri. Den som skriver må forberede seg både på å få rettferdig kjeft og på å bli misforstått, men dette var noe annet. Det var hennes forfatterskaps første gave til Anders, som denne idioten kom og rev i stykker fordi han av en eller pervers grunn trodde det var et angrep på Jesus.»

Den unge Maria vandret

engang til Betlehem by

forteller den gamle legende

som alltid er like ny.

Det var ikke rom i herberget.

Men stallen var lun og varm.

Så fødte hun der sin sønn

støttet av Josefs arm.

Stjernesoler og vismenn.

Hyrder og englekor.

Hva tenkte den mørke Josef

som aldri mælte et ord?

Gjennomstrålet av himmelsk glans

lyste de hellige to.

Hva tenkte den mørke Josef

som bare var trofast og god?

Kanhende han svøpte sin kappe

litt bedre om barnet og moren.

Slik vernet han ordløs menneskets drøm,

den hellige Josef av jorden.

Privat foto: