I innlegget om boken Alt
er så nær meg - om Inger Hagerup av Klaus Hagerup skriver jeg om mitt møte med Inger Hagerups
dikning.
Inger Hagerups dikt Lykke ble
utgitt i diktsamlingen Videre som kom
ut i 1945. I boken Alt er så nær meg
skriver sønnen Klaus at det meste av Inger Hagerups liv ble båret frem av utilfredshet
og ønsket om å komme vekk. Nesten alt hun skrev hadde spor av denne
rastløsheten. Lengsel er et ord som hun likte godt, og hennes lykkeligste
dikt, som diktet Lykke, dirrer av det.
Hva lykke er?
- Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet
Å få et
florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei -
han elsker – elsker ikke meg.
Men ennå
ikke kjenne deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar