Collini-saken (Der fall Collini) av Ferdinand von Schirach

Collini-saken (Der fall Collini) er en roman og det er den andre boken jeg leser som er skrevet av Ferdinand von Schirach. Det er hans tredje bok. Romanen ble utgitt i 2012. På norsk ble romanen utgitt i 2013 av Gyldendal forlag og den er på 137 sider. Jeg lånte den av biblioteket og leste den ferdig i går.

Den første boken jeg leste skrevet av von Schirach var en novellesamling som jeg skrev om i innlegget  Skyld (Schuld) av Ferdinand von Schirach. Der kan du også lese det jeg har skrevet om forfatteren. Von Schirach har også gitt ut novellesamlingen Forbrytelser som ligger klar til å bli hentet på biblioteket. Forbrytelser var hans første bok. Bøkene må ikke leses i sammenheng.

Casper Leinen har vært advokat i 42 dager da han blir oppnevnt til å forsvare italieneren Fabrizio Collini for et drap han har begått. Collini har kaldblodig drept en mann på et hotell i Berlin med fire skudd i bakhodet for etterpå å snu offeret og tråkke han i ansiktet. Etter drapet går Collini ned i resepsjonen og ber damen i skranken ringe politiet. Overfor advokaten vil han ikke fortelle om motivet for drapet. Collini har et kritthvitt rulleblad. Leinen får etterhvert vite at den drepte er Hans Meyer som var bestefar til en bestevenn han tilbrakte mange ferier sammen med. Bestevennen Philipp ble drept i en bilulykke sammen med foreldrene. Men Philipps søster Johanna lever og tar kontakt med Leinen.

Vi får vite hvem som er morderen. Collini. Men spørsmålet jeg som leser stiller meg er; hva er motivet? Det er igjen en bok om skillet mellom skyld og uskyld, forbrytelse og straff. I romanen får vi også et innblikk i hvordan det er å være forsvarsadvokat.

Det er bare en ting å si, jeg likte romanen veldig, veldig godt. Som jeg likte novellesamlingen Skyld. Jeg gleder meg til å lese novellesamlingen Forbrytelser som var den første boken han skrev.

Jeg vil ikke avsløre mer. Men vil sitere et avsnitt som beskriver forsvarsadvokat Casper Leinen:

«Han hadde alltid villet bli forsvarsadvokat. I kandidattiden hadde han arbeidet på et av de store forretningsadvokatkontorene. Uken etter eksamen fikk han fire invitasjoner t i l presentasjonssamtaler, han gikk ikke t i l noen av intervjuene.

Leinen likte ikke disse kontorene med åtte hundre advokater. De unge der så ut som bankfolk, de hadde de beste eksamener, kjøpte biler de ikke hadde råd t i l , og den som ved slutten av uken kunne bokføre flest timer på klientene, var vinneren. Partnerne i slike interessegrupper hadde sitt annet ekteskap bak seg, i weekenden hadde de på seg gule kasjmirgensere og rutete bukser. Deres verden besto av tall, styreverv, en rådgiveravtale med regjeringen og en uendelig rekke med konferanserom, flyplasslounges og hotellobbyer. Den største katastrofen for alle der var dersom en sak gikk til retten, dommere ble regnet som en risiko. Men nettopp dette var det Caspar Leinen ønsket: Han ville ta på seg kappe og forsvare klientene sine. Og nå var han her.»