Om oversettelse av bøker, Haruki Murakami, Laika og andre pelsdyr

De siste dagene har jeg lest mange innlegg på NRK.no om dårlig kvalitet på oversatte bøker:

Trekker norsk oversettelse etter kritikerslakt

«Bokanmelder Leif Ekle hadde lite til overs for den norske oversettelsen av Zadie Smiths fjerde roman. Nå trekkes boken tilbake fra butikkene.»

– Mer utbredt enn vi setter pris på

«Oversatte romaner har blitt satt under lupen de siste dagene, og mange eksempler på dårlige oversettelser har kommet frem i mediene. Også i sakprosabøker forekommer det feil som burde ha vært unngått.»

Hvorfor slike slurvete oversettelser?

«De siste ukene har jeg lest flere oversatte utgivelser fra Norges største forlag med åpenbare feil. Jeg har vurdert gråten fremfor latteren, skriver Leif Ekle, litteraturkritiker i NRK.»

Mitt innlegg er ikke et innspill i den debatten, så langt strekker ikke min kompetanse til.  Dette innlegget legger jeg i «Skuffen med det rare i». Men litt vil jeg ytre meg om tema.

En leser kommenterer innlegget til Ekle slik:

«Den einaste måten ein kan få betra dette på, er om kunden klagar når omsetjinga er for dårleg. Det skulle eg ønskje at fleire gjorde.»

Vel…. Min engelske kompetanse er ikke tilstrekkelig god til at jeg orker å lese engelske bøker. Det går for sakte for en utålmodig sjel som meg. Jeg hadde planer om det forrige år. Men det ble 2 stk og foreløpig er «engelsk-prosjektet» lagt på is. Jeg vet at jeg blir bedre etter hvert, men ….. Uansett;  hvor ofte er det at man f eks leser både den engelske og den norsk versjonen og kan sammenligne.

Jeg viste i innlegget  Boken på vent: Churchill av Roy Jenkins  at jeg sliter med boken som jeg hadde gledet meg til å lese. Og som det fremgår av innlegget; at jeg sliter kan komme av oversettelsen.

Men den boken jeg leser nå, den sliter jeg ikke med. Jeg har lest mange innlegg om Kafka på stranden av Haruki Murakami. Så jeg må jo bare lese den. Men de hadde den ikke inne på biblioteket. De hadde Elskede Sputnik. Nå er jeg bare kommet til side 22, og dette er muligens store ord som jeg kanskje må ta tilbake. Men hittil har jeg elsket hver setning. Og i en av kommentarene til Ekles ytring er det en som skriver:

«Jeg kan nevne at de norske oversettelsene av Murakami fra japansk og Deon Meyer fra afrikaans har blitt vurdert å ha en langt høyere kvalitet enn de engelske tilsvarende.»

Oversetteren av Elskede Sputnik er Magne Tørring. Takk til han dersom han har bidratt til at boken er så bra.  

Jeg skal skrive et innlegg om Elskede Sputnik etter hvert. Men jeg må bare gi en smakebit. For ordens skyld. Laika er hunden som ble sendt opp i verdensrommet med satelitten Sputnik 2 den 3. november 1957 og ikke ble hentet tilbake; «ofret på vitenskapens alter» som det står innledningsvis i Elskede Sputnik. Smakebiten fra side 13:  

«Etter dette begynte Sumire for seg selv å kalle Miu for «elskede

Sputnik». Hun elsket klangen av disse ordene. Det fikk henne

til å tenke på romhunden Laika. En satellitt som gled lydløst

gjennom verdensrommets mørke. To blanksorte hundeøyne

som tittet ut gjennom det lille vinduet. Hva så de der ute i

universets endeløse ensomhet?

Å, så fælt å tenke på Laika etter å ha lest det. Aldri at jeg hadde sendt min lille pelsdott med rosinkoseøynene på 4,5 kg ut i verdensrommet – hun ofres ikke for vitenskapen: