Tove Jansson: Farlig midtsommer (Moominsummer Madness)

«Tove Jansson satte ikke anstendighetsregler for leserne, ikke engang for barn. I mummiverdenens liv, som var fullt av kjærlighet og omsorg, var egentlig ingenting forbudt, bortsett fra det å forby. I Farlig midtsommer bor Snusmumrikkens fiender parkvakten og parkdamen i en park, der de har klippet hvert eneste tre i rundinger og firkanter. Alle gangene er «rette som pekestokker. Så snart et gresstrå våget seg opp, klippet de det ned så det måtte sette i gang på ny». Her i parken omgitt av høye gjerder leker underkuede, små, lodne unger fra skogen. Overalt er det forbudsskilt: Røyking forbudt, Forbudt å sitte på gresset, Det er forbudt å le og plystre, Forbudt å hoppe jamsis. Idet han så dette, tok Snusmumrikken en beslutning: «Og nå river vi ned hver eneste plakat, og hvert eneste gresstrå skal få lov til å vokse som det vil!» Og det gjorde han.»

Farlig midtsommer ble utgitt i 1954 og er den femte boken jeg har kjøpt, lest og skrevet innlegg om etter å ha lest denne boken som sitatet over er hentet fra:

Biografi: Tove Jansson - Arbeid og elsk, av Tuula Karjalainen - en av de beste biografiene jeg har lest.

Alle bøkene er illustrert av forfatteren

Farlig midtsommer ble et inspirerende grunnlag teaterforestillingen Troll i kulissene fordi den var skrevet om teatret og om å lage teater. Skuespillet som ble vist i Oslo i 1960, ble en stor suksess.

Det nærmer seg midtsommer. Mummitrollet lengter etter at Snusmumrikken skal komme: 

«Mummitrollet lå fremdeles ved den store dammen og så opp på himmelen som var helt hvit og så ut som en sølvskive. Han hørte sjøfuglene skrike til hverandre nede ved havet.

Det er torden i luften, tenkte mummitrollet søvnig og reiste seg opp fra mosen. Og som alltid når det var værforandring, skumring eller rare belysninger, begynte han å lengte etter Snusmumrikken som var hans beste venn. Naturligvis var han veldig glad i Snorkfrøken også, men det blir jo aldri riktig det samme med en jente.

Snusmumrikken var rolig og visste fantastisk mye, men snakket ikke om det mer enn nødvendig. Bare en gang iblant fortalte han om reisene sine, og da var han stolt, som om Snusmumrikken hadde latt ham bli medlem av en hemmelig forening. Mummitrollet gikk alltid i hi sammen med de andre når den første snøen kom. Men Snusmumrikken vandret sørover og vendte ikke tilbake til mummidalen før neste vår.

Denne våren var han ikke kommet. «

Det skal bli mange dramatiske hendelser før han får treffe sin venn igjen. Et vulkanutbrudd har skapt en flodbølge som oversvømmer mummidalen:

«Da var det de hørte det store dunderet.

Det kom gående borte på havet, først som en mumling, siden som et sterkere og sterkere drønn.

I den lyse natten så de noe kolossalt stort som steg over tretoppene, noe som vokste og vokste og hadde en hvit fresende kant øverst.

Nå tror jeg vi går inn i stuen, sa mummimamma.

De hadde så vidt fått halene inn over dørterskelen, da flodbølgen freste fram gjennom mummidalen og druknet alt i fullstendig mørke. Huset gynget litt, men mistet ikke balansen, for det var et ordentlig solid hus. Etter en stund begynte møblene å flyte rundt i stuen. Da gikk familien opp i annen etasje og satte

seg til i vente på at uværet skulle gå over.»

Lille My er liten av størrelse, men ingen baby lenger. Hun er rampete og særdeles talefør:

«Er det jordens undergang? spurte lille My nysgjerrig.

Minst, sa Mymlens datter. Prøv å bli snill så fort du kan, for nå skal vi nok snart inn i himmelen alle sammen.

Himmelen? gjentok lille My. Er vi nødt til å komme inn i himmelen? Og hvordan kommer vi ut igjen?»

Alle overlever, men det skal bli noen dramatiske dager fremover. Vannet stiger og de oppdager et «hus» som flyter der de kommer seg ombord. Med seg får de også med seg disse to skapningene: Misa og Homsen som reker rundt på en trestubbe.

Misa er i likhet med Snorkfrøken en skikkelig drama-dronning og en dag havner de i klammeri:

«En morgen satt Misa, Mymlens datter og Snorkfrøken og gredde håret.

Misa burde forandre hårfasong, sa Mymlens datter. Hun kler ikke midtskill.

Pannelugg kan hun ikke ha, fastslo Snorkfrøken og børstet opp det myke håret mellom ørene. Hun gav haledusken en lett trimming og vred på seg for å se om dunet lå som det skulle over ryggen.

Er det deilig å være lodden over hele kroppen? spurte Mymlens datter.

Veldig, svarte Snorkfrøken fornøyd. Misa? Er du lodden?

Misa svarte ikke.

Misa burde være lodden, sa Mymlens datter og begynte å sette opp toppen i nakken.

Eller ha masse småkrøller, sa Snorkfrøken.

Plutselig trampet Misa i gulvet. Dere med den dumme loddenheten deres! ropte hun tårekvalt. Dere som vet allting! Og Snorkfrøken som ikke har kjole engang! Jeg ville aldri aldri gå uten kjole, jeg ville heller dø enn å gå uten kjole!

Misa brast i gråt og satte av gårde tvers gjennom stuen og ut i gangen.»

Det er teatermusa Emma som må forteller hva et teater er:

«Nå orker jeg ikke mer, sa hun. Dere vet ingen ting om teater. Ikke det ringeste. Mindre enn ingenting, og dermed basta.

Men Emma, kan ikke De forklare meg det, bad mummimamma forsiktig.

Emma tenkte seg om, og så fant hun ut at hun ville være snill.

Hun satte seg på sengekanten ved siden av mummimamma og sa: Teater, det er ikke en stue som dere tror, og ikke en dampbåtbrygge heller. Teater er det viktigste i verden, for der viser man folk hvordan de kunne være, og hvordan de lengter etter å være, bare at de ikke tør, og hvordan de er.

En oppdragelsesanstalt, utbrøt mummimamma forskrekket.

Emma ristet tålmodig på hodet. Hun tok et stykke papir og laget en klosset tegning av et teater for mummitrollets mamma.»

Vesenene i mummidalen opplever mye før vannet trekker seg tilbake og de kan reise hjem igjen. Både skumle og fine opplevelser. Det siste gjelder at de setter opp en teaterforestilling. Nye bekjentskaper. Og som alltid ordner ting seg til det beste for alle til slutt.

Her møter Snusmumrikken lille My for første gang etter at hun er blitt «stor». De har felles mor, en mor som har gitt opp My og overlatt ansvaret for My til den eldste datteren. My har havnet i vannet og har reddet seg opp i mummimammas kurv - som Josef i sivet....