Krim: Siste buss til Woodstock (Last Bus to Woodstock) av Colin Dexter - bok nr. 1 i serien om Inspektør Morse

Romanen Siste buss til Woodstock ble utgitt i 1975 og første gang på norsk i 1978. Utgaven jeg har lånt av biblioteket er en pocketutgave på 187 sider med liten skrift. Dessverre. Skriften var rett og slett mikroskopisk. Jeg forstår ikke at man gi ut slike bøker og ta seg betalt for dem... Men det er den eneste jeg fant uten å måtte kjøpe boken, og jeg kjøper sjelden krimbøker.

Siste buss til Woodstock er den første romanen om Inspektør Morse og hans kollega Lewis. En serie jeg har bestemt meg for å lese etter å ha lest den tiende boken i serien som jeg likte godt: Veien gjennom skogen.  Siste buss til Woodstock var også god og underholdende. Krim jeg liker å lese. 

Mrs Mabel Jarman står på en bussholdeplass like utenfor Oxford. Hun er eneste vitne til at to unge kvinner haiker og blir plukket opp av en rød bil. Kl 22.30 samme kveld blir en av kvinnene funnet drept på en gårdsplass utenfor puben Black Prince i Woodstock.

«Da overkonstabel Lewis og to uniformerte konstabler ankom, samlet det seg en liten klynge med nysgjerrige folk på fortauet vis-a-vis. Det unngikk ikke deres oppmerksomhet at politibilen straks parkerte tvers over gårdsplass-innkjørselen, slik at den ble avsperret. Fem minutter senere kom enda en politibil, og blikkene vendte seg mot den smidige mørkhårede mannen som steg ut. Han vekslet noen ord med konstabelen som stod vakt utenfor, nikket anerkjennende et par ganger — og forsvant inn i vertshuset.

Han kjente lite til overkonstabel Lewis, men ble raskt imponert over mannens hederlige anstrengelser. De konfererte livlig sammen og ble meget snart enige om det innledende etterforskningsopplegg. Lewis, med hjelp av den andre konstabelen, skulle notere navn, adresse og bilnummer på alle de tilstedeværende og oppta korte forklaringer om deres bevegelser i kveldens løp. Det var over femti mennesker der, og førstebetjent Morse innså at det ville ta tid.

«Skal jeg skaffe assistanse?»

«Jeg tror at vi to klarer det, sir.»

«Godt. Så setter vi i gang.»

Det er Morse og Lewis første sak sammen. Allerede dagen etterpå glefser den humørsyke Morse til Lewis. Der blir ikke siste gang. Lewis får beskjed om å stille på jobb kl 7.30 dagen etter.

«Presis 7.30 neste morgen banket Lewis på førstebetjentens dør. Da ingen svarte, vred han forsiktig på dørklinken. Ikke liv å se. Han gikk tilbake til forhallen og spurte om Morse var kommet.

«Ha'kke sett'n.»

«Han sa han skulle være her halv sju.»

«Vel, du kjenner vel ham.

Skulle ønske jeg gjorde det, tenkte Lewis. Han gikk for å hente rapportene han møysommelig hadde skrevet ut dagen før — og leste nøye igjennom dem. Han hadde gjort sitt beste, men det var lite å gå på. Han labbet videre til kantinen og bestilte en kopp kaffe. Konstabel Dickson, som han kjente ganske godt, gikk ivrig løs på en tallerken med bacon og tomater.

«Åssen går det med drapet?»

«Tidlig å si noe.»

«Gamle Morse har saken?»

«Yep.»

«Underlig skrue, hva?» Lewis var ikke uenig. «Jeg veit iallfall en ting,» sa Dickson. «Han var her til langt over midnatt og fikk faktisk alle i hele huset tii å sprette rundt for seg. Jeg tror hver eneste telefon var rødglødende. Jøss, som den fyren kan jobbe — når han først vil.»

Lewis felte seg litt flau. Selv hadde han jo sovet sett fra seks til seks. Han tenkte at Morse fikk sin velfortjente søvn, og satte seg ned med en kaffe.

Ti minutter senere kom en nybarbert Morse muntert vandrende inn i kantinen. «Ai, der er du, Lewis. Beklager at jeg er sen.»

Han bestilte en kopp kaffe og satte seg vis-a-vis. «

Det går nesten en måned til de får løst saken. Samarbeidet går stort sett bra mellom Morse og Lewis. Det som er et av problemene under etterforskningen, er at de ikke finner ut av hvem den andre kvinnen som var sammen med den drepte Sylvia, er. Den mistenkte, en arbeidskollega til Sylvia, nekter. Når heller ikke Mrs Mabel Jarman mener at hun er den rette, må de lete videre. Etterhvert finner de bilen som tok opp haikerne. Men heller ikke bilføreren som påstår han satte av kvinnene og kjørte videre, kan gi dem opplysninger til å spore opp kvinnen. Saken tar stadig nye vendinger, og etterhvert kommer flere personer inn på "arenaen". 

Lewis er gift og har barn. Morse er enslig, men har dametekke. En romanse får han også til under etterforskningen. Morse er "hjernen". Lewis har større sosial intelligens enn Morse som er uberegnelig på mange områder. 

Selv om jeg har sett mange episoder av TV serien om Morse og Lewis kan jeg huske historien fra denne Siste buss til Woodstock. Eller fra romanen Veien gjennom skogen.

Neste roman i serien er Savnede var iført..., også den dessverre i pocket. Men heldigvis en litt bedre skrifttype. Men bare litt....