Gardermoen er en travel flyplass i disse ferietider. Men det få av de reisende tenker på, og det mange ikke vet, er at et helt samfunn ble utradert
da flyplassen ble bygget.
Jeg tenker på det fordi jeg engang bodde i et av de 322
husene som ble revet. 142 hus ble solgt eller flyttet. Nesten 1 000 mennesker måtte flytte. Over på kartet er huset, den gamle porten til
Gardermoen Flystasjon og veien markert. Trykk på bildet og det forstørres.
Her er et gammelt bilde av et av nabohusene - det eneste jeg fant:
Vi eide en leilighet i en av de mange firemanns-boligene som
var i området. Etter at dette bildet ble tatt, 1983 eller 1984, ble boligene
pusset opp, det ble satt inn nye vinduer og ny stor veranda. Skikkelig fint ble
det.
Jeg bodde der litt under tre år, og solgte i 1986.
Flyplassvedtaket kom ikke før i 1992 og påvirket ikke prisen negativt da vi
solgte. Man så store muligheter og derav prisstigningen. Det var stor rift etter leilighetene. Vi fikk en eventyrlig gevinst, fortjenesten
var mye over 100 %, og et stort innskudd i en enebolig.
Men selv om jeg ikke bodde der så lenge, er det minner
knyttet til området. Det var der jeg
bodde da jeg fikk førerkort – husker veldig godt første gangen jeg kjørte bil
til jobben i Oslo. Dagen etter at jeg fikk førerkortet. En iskald dag i januar på glatte veier. Jeg var ikke høy i hatten for å si det mildt. E 6 var nedslitt, og da jeg kom til Kløfta lå det en bil utenfor veien - på taket. Det var på Gardermoen jeg
bodde da jeg første gang reiste til «syden». Samme dag som Olof Palme ble
drept. Slik kan jeg fortsette.
Da kan en bare tenke hvordan det var for de som
hadde levd hele livet sitt i området og måtte flytte fordi boligen de bodde i skulle rives. En kan ikke komme tilbake og se hvor en bodde før. Området ligger
under asfaltdekket på veien til Gardermoen...
Her er annonsen da vi solgte
leiligheten. Dengang var det ikke glitrende boligannonser med masse skryt – det
var enkle greier. Men samma det – pengene rant inn og ingenting gikk til grådige
eiendomsmeglere.
Det var et fint nostalgisk innlegg. Det fikk meg til å tenke på der jeg vokste opp. Gården er i drift men det eldgamle huset er revet. Det er rart hvordan slike ting betyr noe for oss :-)
SvarSlettDet er litt rart å vite at alt er borte. Bodde på et hotell på Gardermoen noen dager for et par uker siden og da tenkte jeg på det. I tillegg fant jeg den gamle annonsen som var klippet ut av avisen. Det er som du sier, slike ting betyr noe for oss. Da jeg bodde der tenkte jeg ikke at jeg kanskje måtte ta flere bilder osv, hvem kunne tro at alt bare skulle forsvinne.
SlettDen gamle Blikkveien endte ikke opp ved dagens rundkjøring ved Statoil, men noen hundre meter lenger øst hvor det i dag er en fotgjengerundergang. Herfra kan man gå noen hundre meter nordover på den gamle veien.
SvarSlett