Sofi Oksanen: Utrenskning

Endelig har jeg lest en bok av Sofi Oksanen: Utrenskning - utgitt i 2008 som hun ble tildelt Nordisk Råds Litteraturpris for i 2010. 332 sider og boken har jeg kjøpt.

For en bok!  Jeg måtte legge den fra meg innimellom for å få en pustepause. Ikke en kategori bøker jeg kan lese mange av – handlingen blir for heftig. Særlig fordi den er skrevet slik at det blir virkelighetsnært.

Det er mye menneskelig råskap i den, men aldri urealistisk. Råskap som dyrkes frem av et system som bygger på at det er lønnsomt å være angiver. I dette tilfellet kommunismens jerngrep i Estland etter 2. verdenskrig.  På 1990-tallet der sexindustrien som er vokst frem – bruk og kast av unge fattige jenter fra Øst Europa. Jeg har lest bøker kategorisert som thrillere – denne overgår de fleste av dem hva angår spenning.

Boken starter med at vi møter Aliide som bor alene på et forfallent gårdsbruk på landsbygda i Estland. Et område som er preget av fraflytting. Eldre kvinner plages av ramp som dukker opp for å stjele og ramponere. Når hun finner en ung sølete, fillete og skitten jente liggende utenfor tror hun at det er åte som tyver har lagt for å rundstjele henne. Men det viser seg å være en russisk jente som er på flukt fra sexslaveri og er livredd for at hallikene skal finne henne.

Litt etter litt får vi vite at det er et slektskap mellom Aliide og Zara, og at det er den en gang vakre søsteren Ingel som er forbindelsen. Ingel som var den vakreste og flinkeste. Sjalusien og misunnelsen Aliide føler overfor Ingel får ny næring når Ingel kaprer Hans som Aliide er stormforelsket i. Ingel og Hans gifter seg og flytter inn på gården, og deres kjærlighet og lidenskap er en lidelse for Aliide. Men en tragedie skjer når de nye makthaverne, russerne, setter i gang med utrenskning og det gir Aliide mulighet å bli kvitt sin rivalinne...