Boken ble gitt ut så tidlig som 1999, men ble ikke oversatt
til norsk og gitt ut av Pantagruel
forlag før 2013 som beskriver handlingen slik:
«Han er en femten år gammel outsider, som ikke ser spesielt
frem til å begynne på high school. Men ting forandrer seg når de eksentriske
stesøsknene Samantha og Patrick tar ham under sine vinger, og innlemmer ham i
sin lille sammensveisede vennegjeng. Sammen med Patrick og Sam innser den naivt
godtroende Charlie at det faktisk foregår en verden utenom ham selv. En verden
full av uventede veier og intense overraskelser!»
Jeg kjøpte den i julepresang til datteren min. Hun har ikke
lest den. Jeg synes det er en god bok, men jeg er litt usikker på om hun vil like
den.
Boken er skrevet som brev til en venn. I det første brevet
skriver han bl a:
«Så dette er mitt liv. Og jeg vil du skal vite at jeg er både
lykkelig og trist, og at jeg hele tiden er både lykkelig og trist, og at jeg
hele tiden prøver å finne ut hvorfor det er sånn.»
Det er ikke bare Charlie som forsøker å finne ut av det. Det
gjør foreldrene, broren, søsteren, psykologene og ansatte på skolen der
Charlie går. Han gråter mye, og det som gjør han trist er bl a selvmordet til
en klassevenn og at tante Helen er død.
Men i løpet av dette første året på high school får han nye
venner som er litt eldre enn han. Vi følger han gjennom dette året sammen med
de nye vennene og familien.
Morsom er denne boken betegnet å være. En moderne
ungdomsklassiker. Jeg synes den var mer sår enn morsom. Men for all del, dette
er ingen trist bok. Handlingen foregår i året 1991/1992, det vil si at
mobiltelefoner og pc ikke er ikke treffpunkt for Charlie og vennene hans. Den
er derfor litt utdatert sammenlignet med hvordan dagens tenåringer kommuniserer.
Selv om det meste Charlie opplever er universelt uavhengig
av tid, er jeg usikker på om det er en bok for dagens kresne unge lesere. Derfor
er det mulig at den passer best for «moder’n» enn for tenåringen. Jeg får tenke
litt mer på hvordan jeg skal reklamere for den overfor henne.
NB! Denne sommeren (2014) har 17 åringen lest boken. Hun likte den veldig godt. Så god synes hun den var, at hun måtte se filmen samme dag som hun leste siste side i boken.
NB! Denne sommeren (2014) har 17 åringen lest boken. Hun likte den veldig godt. Så god synes hun den var, at hun måtte se filmen samme dag som hun leste siste side i boken.
Leste den i 2012 og ble kjempeskuffet. Syntes ikke den var så "fantastisk" som "alle" påsto den var. Boka var bare ikke for meg.
SvarSlettDenne boken er helt unik. Du må ha en spesiel smak om du ikke ser det. Det virker kanskje egentlig som om jeg er den som har den spesielle smaken av oss, for overalt hvor jeg har lest sier de fleste det samme som deg. At de ble skuffet, at den var kjedelig osv. Men er det ingen som ser hvor dyp denne boken egentlig er? Hvor mye visdom som ligger i de enkle ordene til Charlie? Denne boken fikk meg til å gråte, le, tenke og føle noe helt ekstremt. Den vekket noe i meg som ingen annen bok noensinne har gjort. "Det enkle er ofte det beste"- sies det, og det gjelder VIRKELIG for denne boken. Jeg elsker den. Jeg elsker den virkelig. Charlie føler så mye, og beskrive rådet hele så godt. Ikke bare beskriver han hans egne tanker og hendelser i sitt liv på en enkel måte, men han sier ting som gjelder for alle i alles liv. Denne boken er som min bibel. Se filmen før du leser boken om du er skeptisk, da vil boken bli enda mer spesiell for deg.
SlettFlott med engasjerte kommentarer, Men husk; vi er veldig forskjellige. Liker du f eks Vinter i Maine? Jeg og Rufstufa falt helt for den romanen, mens andre synes den er spekulativ.
SlettHelt enig med kåre bob! jeg tror at de som ikke liker denne boken, ikke kan se sammenhengen med alt som blir fortalt! hvis du ser på den som en gutt som er outsider, men så får han venner og så videre... da blir den selvsagt kjedelig! men den er så mye mer, kunne virkelig ønske at alle kunne se det jeg ser i den boken...
Slett