«Og disse blade
handler om mange, men for mig bare om én. «Slik avsluttes romanen Rosa av Knut Hamsun, 187 sider, fortsettelsen av romanen jeg skrev om i
innlegget: Benoni
av Knut Hamsun
I Rosa
endres fortellerstemmen fra allvitende til jeg- form – det er Parelius student
som forteller. I romanen Pan av Knut Hamsun, som Benoni og Rosa er en form for fortsettelse av, var
det løytnant Glahn som var fortellerstemmen.
I boken Fortellekunst – Håndbok i Litterære teknikker av Henrik H.
Langeland skriver Langeland at: «For eksempel er Hamsun en mester i stadige
og raske forflytninger mellom fortellerstemmens perspektiv og de forskjellige romankarakterenes
perspektiv.»
Parelius som er 22 år er på vei til å møte en
bekjent, Munken Vendt, da han kommer til Sirilund:
«Den gode
dag onsdagen den 16. april kom jeg til handelsstedet Sirilund. Her levet
handelsmand Mack, den store herre. Her levet også den gode mand Benoni
Hartvigsen ved hans side, han var rik og hjalp alle. Disse to var like gode
eiere av Sirilund og alle fartøyer og bedrifter. Gå til Mack eller gå til
Hartvigsen, hvem dokker vil! sa folkene i heimvitjabåten til mig. «
Når Parelius forteller Benoni at han kan tegne og male, sier
Benoni:
«De som kan mange lærde ting så kan vel De også tegne av mit
hus og mit naust, kortsagt alle mine bygninger og gjøre nogen skilderier?»
Og slik blir det. Men den «ene», møter Parelius slik:
«Da jeg hadde oppholdt meg en stunds tid hos Hartvigsen møtte jeg
en dag på veien til kramboden Mack ifølge med en fremmed dame. Hun hadde
blårævs skindtøi på, men gik med de åpent fordi det snart var korsmesse tider.
Jeg var blit uvant med å se unge damer, og Gud velsigne hende! tænkte jeg idet
jeg hilste og opdaget hendes gode ansikt. Hun var vel meget over tyve år, var
høi og halvlys på håret, med brun mund. Hun så på mig akkurat liksom en søster
og med uskyldig panne. «
Da Parelius forteller Benoni om møtet med denne damen og
Parelius sier at hun var vakker, sier Benoni: «Det var Rosa. Så er hun kommet
hjem.»
«Den gamle pike i Hartvigsens hus fortalte mig senere mere om
Rosa; hun var datter av præsten i nabosoknet, hun hadde været gift en kort tid,
nu var hun alene, manden var reist sørover. Rosa hadde også været fast forlovet
med Hartvigsen engang, det manglet ingenting på bryllupet, så giftet hun sig
med en anden. Det gik så forunderlig til.»
Etterhvert kommer det frem at etter at Nicolai
Arntsen forlot Rosa, ble han betalt for å skille seg fra henne og den
som finansierte skilsmissen var Benoni. Benoni ønsker at Rosa skal være
husholderske hos han, men det vil ikke Rosa:
«Jeg
måtte forundre mig over der jeg stod at Rosa hadde vært forlovet med
Hartvigsen, men uten videre giftet sig med en anden. Hartvigsen hadde en stor,
stærk skikkelse og et forstandig og godmodig ansigt; dertil var han hjælpsom
mot folk i trang så intet var å si på hans hjærtelag. Hvad hadde Rosa imot han
for? Han begyndte å gråne litt ved ørene, men han hadde den tykkeste hårpels;
når han lo viste han sine store gule tænder, de var hele allesammen. Så hadde
vel Rosa imot ham av en indre årsak som var skjult for andre. «
Rosa vil ikke ha noe med Benoni å gjøre før datteren til Mack,
Edvarda, kommer hjem og gjør Rosa sjalu. Edvarda er baronesse og enke etter at
den finske baronen hun var gift med begikk selvmord. Nå er hun kommet hjem til
Sirilund med sine to døtre.
Etterhvert flytter Parelius fra Benoni til Mack, der han blir
en slags lærer for døtrene til Edvarda. En kvinne med mange ansikter som aldri
har glemt løytnant Glahn. Som er svært ulik sin gamle venninne Rosa. I et år
oppholder Parelius seg på Sirilund. Rosa går etterhvert med på å bli
husholderske hos Benoni for deretter å gifte seg med han. Parelius blir mer og
mer tiltrukket av Rosa.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar