Benoni av Knut Hamsun

Historien om Benoni og Rosa er mine favorittromaner skrevet av Knut Hamsun. Det er noen år siden jeg leste dem. Men fant at det var på tide med et gjensyn før jeg ser TV serien (1975) som nå er lagt ut på NRK.no.

Romanene ble første gang utgitt i 1908. Utgavene jeg har ble utgitt av Bokklubben i 1989 og er illustrert av Karl Erik Harr. I forordet til romanen Benoni (217 sider) skriver Nils Magne Knutsen:

«På 1800-tallet lå de nordnorske handelsstedene som fargerike og særpregede stasjoner langs leia. I tallrike norske og utenlandske romaner og reiseskildringer, finner vi disse handelsstedene skildret som rolige og harmoniske idyller, uten konflikter av noen art.

   Med Benoni og Rosa introduserer imidlertid Hamsun et nytt bilde av handelsstedet, nemlig et samfunn preget av motsetninger og maktmisbruk og undertrykkelse. Man bør vel ikke oppfatte Hamsuns skildring av Sirilund som helt realistisk i alle detaljer, men Hamsun kjente handelsstedsmiljøet fra sin tid som krambodbetjent hos handelsmann Walsøe i Tranøy, så han visste godt hva han snakket om.»

Benoni Hartvigsen er ungkar. Han er fisker som de fleste andre. Men i tillegg har han fast lønn som postbærer: «Det er ikke alle som får fast løn av staten hvert kvartal og derfor er Benoni en støver og en brand blandt sine gelikere.» Dette gjør at han ikke, som fleste andre, står i gjeld til handelsmann Mack på Sirulund. Benoni har til og med oppsparte penger.

På en av sine postturer møter han prestedatteren Rosa Barfod. Også hun er ugift, men hun er langt over Benonis ringe stand. Hun går og venter på sønnen til klokker Arntsen som studerer juss. Benoni og Rosa slår følge og da det begynner å regne søker de ly i en hule. Benoni tar av seg trøyen for at Rosa skal ha noe å sitte på. Lappen Gilbert kommer forbi og bringer med seg denne nyheten til bygda:

«Du Benoni begynte folk å si for en spøk efter den dag, hvad bestilte du i holla med Rosa præstedatter? Du kom ut halvnaken og varm av holla og du hadde ingen trøie på. Hvad skal vi mene om det?

Etterhvert spiller Benoni med og det kommer så langt at han sender er brev til Rosa. Presten innkaller han til et møte. Han vil at Benoni skal erklære offentlig at de ryktene han har spredt er usanne. En av Benonis oppgaver er å lese slike bekjentgjørelser på kirkebakken. Men han unnlater å lese opp sin egen erklæring. Da dette blir kjent, leverer han fra seg postvesken: «Så var han ingenting mer på Guds jord.»

Men Mack, som også er Rosas gudfar, forbarmer seg over Benoni; han er ute etter pengene til Benoni: «Mack var en glat djævel i forretninger, hans sjel var kanskje mer sort enn hvit.»  Mack overtaler Benoni til å gi fra seg et stort pengebeløp i sin varetekt. Her er Benonis reaksjon når han blir lovet pant i Sirilund:

«Dokker aper!utbryter Benoni forvirret. Så rettet han sin respektløshet og la til: Dokker skulde ikke si slikt. Det er aldeles en overdrivelse.»

Det skal vise seg at det ikke er så enkelt for Benoni å få pengene tilbake. Mack overtaler også Rosa til å innlede en forbindelse med Benoni og de forlover seg. Men Rosa har ingen hast med å gifte seg. Så kommer Nicolai Arntsen hjem og overbeviser Rosa om at det er han som er den rette for henne.

Det er både nedturer og oppturer for Benoni i løpet av denne boken. Han fremstilles som en enkel sjel med et godt hjerte. Som opphøyer seg selv i gode tider og er langt nede når det går dårlig. I motsetning til den griske og manipulerende Mack. Det er ikke bare i forretninger Mack er grådig, men har tar godt for seg av kvinnene som jobber på Sirilund, både gifte og ugifte. Folk i bygda som gjør narr av Benoni når det går dårlig for han, men bukker og skraper for "Hartvigsen" når han har sine oppturer: 

«Benoni var en admiral i hjærtet da han steg iland fra galeasen og besvarte folks hilsen på bryggen. Mack tok godt og fint imot han og gav han skjænk i sin egen stue. Det var første gang Benoni var der, og det var store skilderier på væggene og forgylte møbler som var gåt i arv og det var en lysekrone i taket med hundrede frynser av purt krystal. Derefter gik de på kontoret hvor Benoni fremla sine regnskaper og Mack takket ham.

 Nu stod Benoni nok høiere end noengang før i anseelse og folk begynte så småt med Mack i spidsen å kalde han Hartvigsen.»

Benoni er en karakter jeg får stor sympati for. Selv om en av og til gremmes over hans dumheter og at han er så lettlurt og dumsnill.

Fra forordet til romanen er hovedkarakterene i romanen godt skildret:

«Postbenoni Hartvigsen blir skildret med avstand og ironi, men også med kjærlighet og forståelse. I utgangspunktet er han lite imponerende sammenliknet med den flotte og selvsikre Mack, den forfinede Rosa og den vittige kynikeren Nikolai Arntsen. Men etterhvert blir det tydelig at Macks fasade er falsk, at Rosas finheter er uten dybde, at sakfører Arntsen er en holdningsløs slabbedask. Og derved kommer den jevne Benoni gradvis i et mer og mer flatterende lys: Han er ikke fin og raffinert, tvert imot er han nokså grov og brautende og upolert. Men til gjengjeld har han en avgjørende egenskap: Han er et anstendig menneske som vet forskjellen på rett og galt. «

Romanen avsluttes med at Rosas giftemål er blitt en fiasko og at Benoni er blitt en rik mann og har inngått partnerskap med Mack. Jeg husker ikke hvordan dette ender, men gleder meg til å lese romanen Rosa og å se TV serien. 

Mitt innlegg om romanen Rosa kan du lese her: Rosa av Knut Hamsun