Bok- og bloggåret 2013 - oppsummering

Først – godt nytt år!

Da jeg opprettet bloggen i januar 2013 hadde jeg ingen mål. Mange skrev f eks om antallsmål og jeg tenkte: 100 stk – det er helt uoppnåelig for meg.  

Den som er mest overrasket er jeg. Det ble, helt «galematias» og drevet frem av entusiastiske bokbloggere, 128 bøker som er lest fra perm til perm. Nå er det bare å si at jeg har lest et lite antall bøker over 500 sider fordi jeg liker best bøker med sideantall under 500. Jeg har ingen intensjon om å gjenta antallet i 2014. Tror heller ikke det er mulig. Derfor blir det enda flere bøker jeg må velge bort. Men jeg har fått lest mange uleste bøker som har stått lenge i bokhylla.

Dersom det er noen som leser dette innlegget og lurer på å starte en bokblogg: gjør det!  Ikke heng deg opp i antall lesere mv. Det er så mange som konkurrerer om enkeltmenneskets oppmerksomhet på Internett at du skal være glad for at noen få leser det du skriver. For egen del vil jeg si at min leseopplevelse er en helt annen når jeg vet at jeg skal skrive et innlegg om boken jeg har lest. Å skrive et innlegg rett etter å ha lest ferdig en bok oppleves riktig for meg – en slags opprydding i hodet.

En bokblogger må være forberedt på kritikk. Men som ellers i livet velger jeg mine kamper. Jeg har opplevd to negative episoder, og jeg velger å trekke frem den ene fordi det ligger mye læring for meg i den.

Det kan være mange agendaer som ligger bak kritikk. I dette tilfellet ble det i et blogginnlegg sitert fra et innlegg jeg hadde skrevet om en bok som et eksempel på hvordan man ikke skulle omtale en bok. Uten å henvise til innlegget mitt. Men det var bare å google boken så dukket det opp. Ingen tvil om at det var jeg som hadde skrevet setningene som ble referert. Helt tilfeldig oppdaget jeg kritikken. Argumentasjonen i vedkommendes kritikk, var at slike innlegg kunne ødelegge for forfattere. Med sukk og stønn går vedkommende videre og roser romanen. Dersom det var omsorg for forfatteren som var grunnen for kritikken, hadde det etter min mening vært en bedre løsning at jeg fikk den direkte og saklig i kommentarfeltet. Jeg hadde slettet innlegget. Det er ingen prestisje for meg å ha innlegg på bloggen min som andre blir søvnløse av. Jeg skulle aldri tatt imot romanen fra forlaget, ikke lest den og ihvertfall ikke skrevet om min leseopplevelse.  Jeg tenkte på det kloke mennesket som en gang sa til meg: ikke la deg irritere, se på det som interessant. Jeg valgte selvsagt å slette mitt innlegg og tar hendelsen med videre som en nyttig erfaring. En erfaring jeg trekket ut av hendelsen er at jeg inntil videre kun leser og skriver om bøker jeg har kjøpt og bøker lånt av biblioteket. For meg skaper lesereksemplar fra forlag bare stress og press.

Men tiden som er brukt på å lese har sin «pris». En bruker ikke mange kalorier når man leser. Lydbøker er selvsagt en løsning. I slutten av november oppdaget jeg at en form for «skuddsikker vest» hadde plassert seg i mageregionen. Da var det tid for action. Jeg har vært ivrig med trening i desember og «vesten» er heldigvis forsvunnet.

Andre nedprioriteringer har gitt seg positive utslag. Mye er blitt kjedelig sammenlignet med det å lese. Jeg har sett lite på TV. Aviser – har f eks mistet all interesse å lese intervju mv hva angår livet til norske A-Å kjendiser. Likeså forståsegpåere som har en mening om alt mellom himmel og jord. Sportsidene hopper jeg også over. Det er nok å lese overskriftene på NRK.no så har jeg status hva angår norsk fotball og skisport.

Det jeg har nedprioritert og som jeg har savnet er hagearbeid og fotografering. Den harde våren drepte så og si alt av planter. Også min lyst til å plante nytt. Jeg har ennå ikke funnet fotokurs som kan sidestilles med fotografen som hadde det flotte nybegynnerkurset jeg gikk på i 2012 og som flyttet til Panama. Man kan lese seg til mye, men det er levende menneskers engasjement som er den største motivasjon.

Forbedringer?  Bl a å skrive kortere og mer konsise innlegg. Lese mer sakprosa. Men viktigst er å bli enda bedre på å avslutte en bok i tide. Det er så ufattelig mange bøker å lese at det er bare tull å lese side opp og side ned når det gir en lite. F eks mursteinen om Churchill, den har jeg gitt opp, men burde gitt opp allerede på side 100 istedenfor på side 632.

Favorittbøker? Det er så mange flinke forfattere som har gitt meg gode leseopplevelser. Hver bok er unik. Men noen ganger treffer en bok med en voldsom kraft. Gjenkjennelse er stikkordet når bøker treffer meg som lynet. For meg var det særlig begynnelsen på boken som er sitert i innlegget: Det fine som flyter forbi av Ida Løkås  - en av de første bøkene jeg leste i 2013. Tittelen, begynnelsen og bokomslaget – det var så treffende for hvordan jeg opplevde arbeidssituasjonen min da jeg leste den at jeg neppe kommer til å glemme romanen:

"Ingenting skjer. Og da mener jeg ingenting. Dagene glir forbi, sakte, som om de trekker på tunge lodd. Drar seg ut og legger igjen et slimete sneglespor. Viserne på klokka tikker saktere enn vanlig, og jeg venter. Venter på at jeg skal klare å bevege meg mot noe nytt. Men uansett hvor hardt jeg prøver, står jeg stille. Sålene er som nedsunket i nylagt, seig asfalt. Klamrer seg til bakken. Jeg forestiller meg den brente osen som stiger opp fra skoene mine. Stanken av ubevegelighet, lukta av at ingenting skjer. "