4. mar. 2014

Stille – Introvert styrke i en verden som aldri slutter å snakke (Quiet - the power of introverts in a world that can't stop talking ) av Susan Cain


«Vi ser på oss selv som en nasjon med ekstroverte – noe som betyr at vi har tapt av syne hvem vi egentlig er. Alt etter hvilken studie man går ut fra, er mellom en tredel og halvparten av alle amerikanere introverte. Ettersom USA er blant de mest ekstroverte nasjonene, må tallet være minst like høyt i andre deler av verden. Med andre ord gjelder det en av to eller to av tre mennesker du kjenner. Hvis du ikke er introvert selv, er du sikkert sjef for, gift med eller i et forhold med en som er det. Synes du denne statistikken er overraskende, er det sannsynligvis fordi så mange later som de er ekstroverte. Skap-introverte går ubemerket rundt på lekeplasser, i skolegården og i næringslivets korridorer.»

Det skriver forfatteren i boken jeg nettopp har lest. Det var i en avisartikkel i 2013 at jeg leste om boken til Susan Cain: Quiet - the power of introverts in a world that can't stop talking (utgitt i 2013), for første gang.

Endelig og ikke en dag for tidlig var min første tanke. Da den kom ut på norsk på forlaget Pax med tittelen Stille – Introvert styrke i en verden som aldri slutter å snakke, kjøpte jeg boken på 300 sider. 

Jeg tenker at det er flest introverte som meg som har interesse av å lese boka til Susan Cain. Men ledere, foreldre, lærere og barnehageansatte  bør lese den selv om de selv mener at de er ekstroverte. Eller andre bøker om tilsvarende tema. Det er et eget kapittel om introverte barn. Boken er grundig og derfor har jeg brukt lang tid på den. Ikke alt er like interessant. Men sånn er det med faktabøker. 

Susan Cain ( foto: Aaron Fedor): «er amerikansk jurist, forfatter og foreleser. Og hun er en introvert, men i mange år prøvde å late som om hun var det motsatte: ekstrovert og utadvendt.»


Sitat fra forlaget Pax: «Den innadvendte er kjennetegnet ved at hun foretrekker å jobbe alene fremfor i gruppe, hun lytter fremfor å snakke selv, vil heller ta et glass vin i stille omgivelser med noen få enn å gå på mottagelser og middager med mange. Den innadvendte søker ro og stillhet, og trenger mindre stimulans enn andre. Men hun er nyskapende og kreativ, og veldig ofte en god leder!»

Også introverte er forskjellige alt avhengig av hvor vi ligger på skalaen introvert-ekstrovert. Jeg kjenner mennesker som er mye mer introvert enn meg. Som har et mye større behov for å trekke seg tilbake. Ikke minst i en arbeidssituasjon. Bl a kjente jeg en igjen fra kapitlet «Når bør du late som om du er mer ekstrovert enn du egentlig er» om Professor Brian Little. Mellom foredragene han holdt måtte han ha pauser. Men det var ikke mulig – folk var etter han som klegg for å snakke med han. Han gjemte seg på herretoalettet. Men selv der fant de han – de så skoene hans inne i båsen - og begynte å snakke. Vedkommende jeg tenker på måtte ta av seg skoene for å liste seg forbi døra til en innpåsliten kollega. Jeg gleder meg til å fortelle henne at jeg leste om henne!

Susan Cain skriver bl a at:

«Introversjon – sammen med sine nære slektninger følsomhet, alvor og sjenerthet – er blitt et andreklasses personlighetstrekk, et sted mellom en skuffelse og sykdom.»

Tenk på ordene vi bruker på de som er ekstroverte: Utadvendte og sosiale - positivt ladede ord. Vi ser for oss glade, lykkelige og pene mennesker. Hva kalles vi som har behov for å trekke oss tilbake. Jo, usosiale, asosiale, inneslutta, innadvendt, einstøing og verst av alt: folkesky. I boka finnes et annet ord: antisosial. Det er nesten som å se for seg den ulykkelige Hufsa i Mummidalen...sånn ser hun ut for de som ikke husker det:


Men introverte er ikke ulykkelige. Men kan bli ulykkelige av presset som legges på at de skal endre personlighet fullstendig. 

Kapittel 10 omhandler hvordan snakker med mennesker som har den motsatte personlighetstypen. Merkelig nok, som også fremkommer i boka, liker de fleste introverte ekstroverte mennesker. Slik er det med meg også. Mine aller beste arbeidskolleger er og har vært ekstroverte. Men noen ganger kjenner jeg at jeg får en overdose...

Uansett – å være introvert er ingen sykdomstilstand. Men det er komplekst. Innledningsvis i boka:  

"All denne kompleksiteten betyr ikke at alt du leser i Stille, kommer til å stemme for deg selv om du anser deg som en fullblods introvert. For eksempel kommer vi til å bruke en del tid på å snakke om sjenerthet og sensitivitet, og det er ikke sikkert at du har noen av disse trekkene. Det er helt greit. Ta til deg det som gjelder deg, og bruk resten til å forbedre forholdet til andre.»

Mange forfattere er introverte. Susan Cain som selv er introvert, skriver om hvordan det amerikanske idealet har endret seg. Om Harvard som kalles «ekstroversjonens spirituelle hovedstad».

«Vi føler oss stadig mer presset til å være underholdende, selge oss selv og aldri gi synlig uttrykk for usikkerhet.»

Jeg har lest hvordan mange forfatteren føler presset til å selge seg selv. Og at dette går ut over kreativiteten. Boken som jeg skrev om i innlegget:


er et resultat av hvordan Kerstin Ekman opplever presset.

Jeg er ikke imot samarbeid, gruppe- og teamarbeid. Men det jeg synes er skummelt er hvordan samfunnet tar til seg nye trender. Som hvordan dette kan hemme kreativitet jf det hun skriver «Når samarbeidet kveler kreativiteten». Åpne landskap som er blitt så populært. Også fordi en får samlet flere ansatte på mindre areal.  Har vi sett alle konsekvensene av dette på lang sikt...

Det er mye av det hun skriver som er tankevekkende lesning. Mye jeg kan kjenne meg selv og andre igjen på. Jeg skulle ønske boken hadde vært skrevet for mange år siden. Da hadde jeg sluppet mange dumme tanker på hvorfor jeg har et behov for å trekke meg tilbake. Følt en sånn trass når andre legger press på en til å være en person en ikke føler for å være. Men bedre sent enn aldri. Boken er full av markeringer og jeg ser ikke bort ifra at jeg kommer tilbake til det hun skriver i flere innlegg. Jeg kjenner et stort behov for å «misjonere» om temaet.

Bildet nedenfor legger jeg til med tillatelse fra fotografen Anne Olsen-Ryum. På Hasvik foto.com finner du flere bilder hun har tatt. Hun er også å finne på Facebook. Det har hun kalt Peace of Mind


5 kommentarer:

  1. Så bra! Jeg har lest noen bøker om særlig sensitive/høysensitive- hvor introvert/ekstrovert ofte nevnes, sidne veldig mange sensitive fortrinnsvis også er introverte. Ut fra det du beskriver om introverte så stemmer dette også veldig godt på høysensitive. -- Jeg må skaffe meg denne boka også. :) Jeg har selv blitt plassert i åpent kontorlandskap siden 2004, og det er et mareritt-- fikk til slutt eget kontor, og flere og flere klager over åpent landskap.. Det kan være slitsomt for de fleste men mye værre for sensitive og introverte.. Og alt dette maset om å jobbe i grupper, i team-- ja, teamarbeid er viktig, men gruppearbeid i enhver sammenheng er veldig slitsomt for mange av oss, og det er liksom ikke god kotyme å si det. Takk for tips!

    SvarSlett
    Svar
    1. Heldigvis fikk jeg også eget kontor i den nye jobben. Men åpent kontorlandskap er kommet i andre deler av organisasjonen, så det spørs hvor lenge en får sitte slik. Men det reduserer effektiviteten. En kollega som kom fra et åpent landskap fortalte at det var enkelte dager fikk han ikke gjordt det skapte grann. Han var plassert slik at folk gikk forbi han. Mange stoppet og snakket når de gikk forbi. Det er mange som er pratesjuk og da kan en tenke seg dersom de finner seg et "offer". Team og gruppearbeid er bra til enkelte oppgaver. Men det kan være grådig slitsomt. Særlig merker jeg det når slike møter er ineffektive bl a fordi de som er ekstroverte "tar av" og snakker på innpust og utpust. Håper det kommer flere slike bøker. Det tenker jeg det gjør når folk etterhvert kommer "ut av skapet", Og noe jeg tenkte på i morges var; tenk på introverte barn som går i barnehage.... Jeg vet ikke om ev hvordan man tilpasser det. Det er så mange tanker jeg fikk at jeg blir ikke ferdig med tema.

      Slett
  2. Denne boken skal jeg lese! Jeg var på et foredrag for ikke så lenge siden som tok opp dette med introverte barn, veldig interessant, spesielt siden jeg jobber i barnehage og holder på å utdanne meg til førskolelærer. Det er hele tiden et fokus på at alle skal "være underholdende, selge oss selv og aldri gi synlig uttrykk for usikkerhet", og på foredraget ble det snakket om det naturlige i at noen er introverte og andre ekstroverte. Det hadde noe med hjernen å gjøre. Håper du skriver mer om temaet, Tone :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det hørtes interessant ut. Håper det sprer seg. Håper det bl a kommer flere bøker om tema som er mer basert på norske forhold. Ja, jeg har planene klare og tenker mye på dette tema. Jobber nå på et sted der det er mye møter og man snakker mye om teamarbeid. Enkelte dager er jeg kjempesliten når jeg kommer hjem. I boken skriver hun at han må skape seg "restitusjonsnisjer. " Jeg vet jeg har behov for det, men jeg har aldri tenkt på at det er fordi jeg har en introvert personlighetstype.

      Slett
    2. Det håper jeg også, for det er lett å tenke at det er noe galt med de som er introverte (jeg er også den personlighetstypen), at de ikke har noe å fare med, og blir ofte forvekslet med å være sjenerte. Studier viser faktisk at introverte har høyere nivå av hjerneaktivitet :)

      Slett