Tiril Broch Aakre: Redd barna

Jeg skal fatte meg i korthet om debutromanen jeg nettopp har lest: Redd Barna av Tiril Broch Aakre.  Dette er bare et innlegg for å «fortelle» at jeg har lest romanen og at jeg likte den. Jeg har verken tid eller energi til å skrive et langt innlegg. Det er hennes første roman. Mange har skrevet om den i positive ordelag - det er nok å velge i om man ønsker å lese mer om romanen.

Jeg har lånt boken av biblioteket.

Forlaget Flamme presenterer romanen utgitt i 2015 – 125 sider – slik:

«Det er mandag 8. desember i en hvit villa i en liten innlandsbygd på Østlandet. En helt vanlig mandag – tilsynelatende. Snøen laver ned. Tanja skal følge Tore og Jorid til barnehage og skole. Mannen hennes, Paul, skal på legekonferanse i Brussel. De er preget av sorgen over datteren Ida, som døde for et halvt år siden, bare 17 år gammel. Hverdagslivet vender sakte, men sikkert tilbake. Folk rundt dem synes de har klart seg bra. Nå planlegger Tanja og Paul en stor fest i forbindelse med sin 20 års bryllupsdag.

Så bestemmer Tanjas bror seg for å komme på besøk. Han sier at han har permisjon fra fengselet. Men det er noe som ikke stemmer. Det er noe Paul ikke vet. Og vet hun alt om ham?

Det er uvanlig mørkt denne dagen, og det snør og snør. Noe er i ferd med å bryte igjennom. Men er det bra eller dårlig? Er det noe man kan bygge et liv på?»

Norske forfattere skriver om mye alvor. Iblandet norsk vinter og kulde blir det noen ganger for mye tristesse for meg. Jeg var litt redd for at Redd Barna skulle være for mørk og alvorlig for meg jf. forlagets beskrivelse. Men heldigvis var den ikke det selv om historien berørte meg. Det er mye som er åpent i romanen – både hva som skjedde rundt dødsfallet til datteren, etterpå og livet videre. Det liker jeg. Troverdig og godt skrevet. 

Litt pussig at det er 8. desember i dag – det er ikke planlagt. Ute er det langt fra vinter selv om det er mørkt og svart. Ikke snø i sikte, og for meg er det like greit. Jeg savner ikke snø og glatte veier.