22. des. 2015

Karl Ove Knausgård: Min kamp 6

Etter at jeg hadde lest siste side av Karl Ove Knausgårds roman Min kamp 6 måtte jeg ta med hunden og gå meg en tur. Ikke for at omgivelsen ute er av det lystige slaget, det regner og blåser. Men jeg måtte rett og slett ha luft. Slutten av romanen omhandler konas sykdom. Det var så levende beskrevet at jeg fikk gåsehud, og ble nedfor.

Det at jeg ikke har lest hele romanen på 1115 tettpakkede sider, har vært et samtaleevne her i huset av han som har lest romanen før meg. Han synes jeg skulle lest alt, og mener jeg feiget ut ved ikke å lese alt. Javel, ja...
  
Romanen er delt inn i tre deler. Den første delen omhandler det som skjer i 2009 i forbindelse med at den første av Min kamp romanene skal gis ut. Det har jeg skrevet om i to tidligere innlegg. At Knausgård blir paralysert av onkelens vrede over det han skriver om faren og farmoren. Det ender med at navn endres i boken, bl a blir ikke navnet til faren nevnt.  I 2009 har Knausgård fått tre barn og de bor i en leid leilighet i Malmø. I et kaos som han selv beskriver. Der han forsøker han å skrive imens barna er i barnehagen. Økonomien tillater ikke mange utskeielser.
Det er del to av romanen jeg tillot meg å hoppe over sider. Nøyaktig side 420 – 481 og sidene 612 – 812. Her skriver han bl a om Hitler, hans barndom og ungdom. Om det-et, jeg-et og vi-et. Jeg fikk midt i lesingen av denne romanen er kraftig forkjølelse der jeg lå med feber i tre dager uten å få lest en side. For meg ble både deler av det jeg leste i del og det jeg har hopper over uten stor interesse. Det får så være at jeg har tapt noe ved ikke lese disse sidene. Men sånn er det, jeg får ikke tid til å lese alle bøkene jeg ønsker å lese, og da må det harde prioriteringer til. Jeg hadde aldri satt igang med å lese en bok på 1115 tettpakkede sider hadde det ikke vært fordi jeg har lest de fem foregående. Men når jeg har gjort det, angrer jeg ikke. 

Den siste delen av romanen beskriver hendelser i livet til familien i forbindelse med utgivelsen av bok nr. 5 i 2010. Hvordan konas psykiske sykdom påvirker livet til familien er godt beskrevet. Men også hvordan det som han har skrevet i romanene blir hengt ut i media. Jeg leste ikke noen av bøkene da det stod på som verst. Derfor fulgte jeg lite med på det som ble skrevet den gang. Det er jeg faktisk glad for – det har derfor i liten grad fått påvirke min leseopplevelse.


Da kan jeg sette romanen inn i bokhylla  - fornøyd med at jeg er ferdig. Det har vært mange gode lesetimer med romanene i serien. Det skal bli spennende å følge forfatterskapet til Knausgård fremover. Jeg var innom biblioteket i dag og lånte med meg Om høsten. Den skal jeg neppe lese før nyttår – nå skal jeg ha Knausgård-pause. 

2 kommentarer:

  1. Jeg leste hele siste boka i min kamp serien og tror det tok meg fire måneder, men det var verdt det:) Synd du ikke leste hele boka, men det bestemmer man selv. Det er tross alt ingen tvang:)
    Min favorittbok fra min kamp serien er bok nummer tre:)
    Flott anmeldelse, som alltid, og håper formen din er bedre og god jul!:)

    Ps: Jeg har lest Om høsten og liker skrivemåten til Knausgård best, men kommer nok til å like Min kamp bøkene hans bedre enn den nye serien.

    SvarSlett