Etter at jeg hadde
lest siste side av Karl Ove Knausgårds roman Min kamp 6 måtte jeg ta med hunden og gå meg en tur. Ikke for at
omgivelsen ute er av det lystige slaget, det regner og blåser. Men jeg måtte
rett og slett ha luft. Slutten av romanen omhandler konas sykdom. Det var så levende beskrevet at jeg fikk
gåsehud, og ble nedfor.
Det at jeg ikke har
lest hele romanen på 1115 tettpakkede sider, har vært et samtaleevne her i huset
av han som har lest romanen før meg. Han synes jeg skulle lest alt, og mener jeg feiget ut ved ikke å lese alt. Javel, ja...
Romanen er delt inn i
tre deler. Den første delen omhandler det som skjer i 2009 i forbindelse med at
den første av Min kamp romanene skal gis ut. Det har jeg skrevet om i to tidligere
innlegg. At Knausgård blir paralysert av onkelens vrede over det han skriver om
faren og farmoren. Det ender med at navn endres i boken, bl a blir ikke navnet
til faren nevnt. I 2009 har Knausgård
fått tre barn og de bor i en leid leilighet i Malmø. I et kaos som han selv
beskriver. Der han forsøker han å skrive imens barna er i barnehagen. Økonomien
tillater ikke mange utskeielser.
Det er del to av romanen
jeg tillot meg å hoppe over sider. Nøyaktig side 420 – 481 og sidene 612 – 812.
Her skriver han bl a om Hitler, hans barndom og ungdom. Om det-et, jeg-et og
vi-et. Jeg fikk midt i lesingen av denne romanen er kraftig forkjølelse der jeg
lå med feber i tre dager uten å få lest en side. For meg ble både deler av det
jeg leste i del og det jeg har hopper over uten stor interesse. Det får så være
at jeg har tapt noe ved ikke lese disse sidene. Men sånn er det, jeg får ikke
tid til å lese alle bøkene jeg ønsker å lese, og da må det harde prioriteringer
til. Jeg hadde aldri satt igang med å lese en bok på 1115 tettpakkede sider hadde det ikke vært fordi jeg har lest de fem foregående. Men når jeg har gjort det, angrer jeg ikke.
Den siste delen av
romanen beskriver hendelser i livet til familien i forbindelse med utgivelsen
av bok nr. 5 i 2010. Hvordan konas psykiske sykdom påvirker livet til familien
er godt beskrevet. Men også hvordan det som han har skrevet i romanene blir
hengt ut i media. Jeg leste ikke noen av bøkene da det stod på som verst.
Derfor fulgte jeg lite med på det som ble skrevet den gang. Det er jeg faktisk
glad for – det har derfor i liten grad fått påvirke min leseopplevelse.
Da kan jeg sette
romanen inn i bokhylla - fornøyd med at
jeg er ferdig. Det har vært mange gode lesetimer med romanene i serien. Det
skal bli spennende å følge forfatterskapet til Knausgård fremover. Jeg var
innom biblioteket i dag og lånte med meg Om
høsten. Den skal jeg neppe lese før nyttår – nå skal jeg ha
Knausgård-pause.
Jeg leste hele siste boka i min kamp serien og tror det tok meg fire måneder, men det var verdt det:) Synd du ikke leste hele boka, men det bestemmer man selv. Det er tross alt ingen tvang:)
SvarSlettMin favorittbok fra min kamp serien er bok nummer tre:)
Flott anmeldelse, som alltid, og håper formen din er bedre og god jul!:)
Ps: Jeg har lest Om høsten og liker skrivemåten til Knausgård best, men kommer nok til å like Min kamp bøkene hans bedre enn den nye serien.
*godt, ikke best:)
SvarSlett