Eugene Schoulgin: Av en annen verden

Jeg har lest ferdig romanen Av en annen verden av Eugene Schoulgin i dag. Utgitt i oktober 2015 og på 402 sider. Det var en kort bokomtale i Aftenposten som gjorde til at jeg fattet interesse for romanen og spurte om forlaget om jeg kunne få et leseeksemplar. I omtalen står det at Av en annen verden er en medrivende roman fra det motsetningsfylte Tyrkia.  

Temaet i romanen er interessant og beskrives slik av forlaget Gyldendal:

«Seks framstående forfattere fra seks forskjellige land er invitert til Istanbul for å delta i en novellekonkurranse. De får tre dager på seg til å ferdigstille novellen. Medbrakt materiale er ikke tillatt, ei heller bruk av internett. Hver deltaker får en oppasser som skal bistå dem.

Hvorfor den norske forfatteren Samuel Samler har sagt ja til denne eiendommelige konkurransen, blir bare gradvis klarere, og snart vikles han inn i den ene historien mer dramatisk, truende, tragisk og poetisk enn den andre. Ingenting er hva det utgir seg for, og lite går som forventet. Bakteppet er det myldrende Tyrkia, de dobbelte agendaers land. Men Av en annen verden er også en bok om Vestens illusjoner og sårbare selvsikkerhet.»

Jeg har hatt et ønske om å reise til Istanbul, byen der øst møter vest. Men har frem til nå kun vært på solferie andre steder i Tyrkia. Har lest en del om byen, og jeg kjente igjen disse beskrivelsene av byen i romanen. Jeg har fått med meg nyhetene om hva som skjer i Tyrkia for tiden, og kjente også det igjen i romanen. Det som skjer er ikke særlig oppløftende med tanke på menneskerettigheter og ytringsfrihet. Temaet i romanen er derfor både aktuelt og viktig. 

Begynnelsen skapte forventninger, men den holdt dessverre ikke hele veien ut for meg. Jeg klarte verken å bli engasjert i personene eller handlingen. Om det skyldes denne lesers forstilling eller innhold, eller begge deler, vet jeg ikke. Jeg syntes forfatteren mistet retning underveis, for meg ble det for mye "babbel" om ubetydeligheter. Fikk f.eks ikke tak i hans forhold til datteren og krisen han hadde vært gjennom. Det faktum at romanen ikke helt falt i smak, gjør også til at denne omtalen blir kort.

Jeg håper at kritikerne leser og skriver om romanen, men har pr. nå ikke funnet at boken er anmeldt. Uansett; jeg kommer sikkert til å tenke på romanen når jeg leser og ser nyheter mv om Tyrkia.

Forlaget beskriver forfatteren slik:

«Eugene Schoulgin debuterte i 1970 med romanen Kaninburene. Schoulgin er halvt russisk, knyttet til Italia gjennom oppveksten, bosatt mange år i Sverige, nå bor han i Oslo. Schoulgin har i flere år vært engasjert i arbeid for ytringsfrihet, gjennom internasjonal og norsk PEN, fengslede forfatteres komité. Eugene Schoulgin er født i 1941 i Oslo. «