Krim: Den ubehagelige sannheten (Mission Flats) av William Landay

I januar 2015 postet jeg innlegget:

Krim: Til Jacobs forsvar (Defending Jacob) av William Landay - en god og krevende roman - vanskelig å legge fra seg

Nå har jeg lest romanen Den ubehagelige sannheten (Mission Flats) som ble utgitt i 2003 og som var William Landay første bok. Utgitt på norsk i 2015, og jeg har lånt boken på 430 sider av biblioteket. Det var Ina med bokbloggen Ibokhylla som i dette innlegget: 

 Den ubehagelige sannheten av William Landay - nesten like ubehagelig som tittelen, men bare nesten ... 

minnet meg på at jeg måtte lese romanen. Det er jeg glad for, romanen falt godt i smak.

Ola A. Hegdal skriver her i sin anmeldelse av romanen i DN:

«Etter min mening er «Den ubehagelige sannheten» enda bedre enn fjorårets fra Landay. Den viser også hvorfor skrivingen for denne forfatteren tar tid. Her finner vi et rikt persongalleri, et komplekst, gripende plott og velformulerte setninger. Ikke minst åpenbarer det seg et adskillig mer raffinert syn på muligheten av å avdekke sannheten om fortiden og kjempe for det gode i nåtiden enn man vanligvis finner i seriekrimmens mer endimensjonale moralske univers.»

Jeg er enig med det Ola A. Hegdal skriver i sin anmeldelse, men jeg synes det er vanskelig å sammenligne romanen jeg nå har lest med Til Jacobs forsvar. Romanene viser etter min mening at forfatteren har et større register å spille på hva angår tema enn mange andre krimforfattere som jeg synes havner i det samme sporet om og om igjen.

Beskrivelsen av romanens innhold overlater jeg til det norske forlaget Cappelen Damm som beskriver romanen slik

«Ben Truman er bare 24 år gammel da han "arver" politisjefjobben på hjemstedet av sin far. Da Ben oppdager liket av en fremtredende aktor fra Boston-distriktet i en lokal hytte, forandrer livet seg dramatisk. Ben har aldri etterforsket noe mer alvorlig enn et og annet tilfelle av hærverk, og gjør en rekke nybegynnerfeil. Saken overtas av Bostonpolitiet, men Ben mener at siden drapet skjedde på hans hjemmebane, bør han være en del av etterforskningen. Bostonpolitiet tolererer ham så vidt, men spørsmålet er hvor lenge. Ben avdekker en hemmelig historie om mord og hevn som strekker seg tilbake tjue år. Det hele tar svært uventede og sjokkerende vendinger.»

Forfatteren får meg til å like Ben Truman. Jeg ser for meg en sympatisk og ærlig fyr. Samtidig er jeg aldri helt sikker på at det inntrykket jeg får av han stemmer. Det samme gjelder den pensjonerte politimannen John Kelly, er han den han gir seg ut for. Hva med personene han møter i Bostonpolitiet. 

Forfatteren driver meg "fra skanse til skanse", jeg forsøker å gjette hvordan ting henger sammen, men får meg til stadighet nye overraskelser. Måten William Landay legger opp romanene sine får meg engasjert på en helt spesiell måte. Det er komplekst, akkurat som det virkelig livet er. Noen shortcut synes jeg forfatteren tar innimellom. Men det er lommerusk sammenlignet med alt som er bra i romanen. Jeg leser gjerne flere bøker av forfatteren.

I dette intervjuet med Dagbladet fra mars 2015 sier forfatteren, som jobbet som statsadvokat før han ble forfatter, at han ikke oppfatter seg som krimforfatter:

«Kriminalromanen er et fengsel du kan bryte deg løs fra og gjøre hva du vil med. Forbrytelsene spisser noen temaer i tilværelsen. Vi lager alle fortellinger som forklarer verden. Vi rasjonaliserer og lyver. Advokater ikke minst. Særlig når det skal appelleres til en jury. Anklager og forsvarer står i veldig konkurranse til hverandre, sier Landay.