3. apr. 2020

Bøker lest og skrevet om i januar, februar og mars 2020, i koronaens tid




Den 10.mars skrev jeg siste innlegg om en bok jeg hadde lest. Etter det har lesingen av bøker kommet nederst på prioriteringslista. 

Jeg har hatt hjemmekontor fra fredag 13. mars. En av de heldige som fortsatt har en jobb, og som har kunnet konsentrere meg om noe annet enn de dystre nyhetene som flommer inn over oss. 

For en uka siden kom datteren min hjem med dette flyet fra Ungarn: 180 norske koronafaste studenter kommer hjem i chartret fly. Å blande det som skjer med krig liker jeg ikke. Jeg har familie som vet hva det vil si å miste alt ved nedbrenningen av Finnmark under 2. verdenskrig.  Men jeg levde ikke da, jeg lever nå. Lettelsen jeg kjente da hun meldte at flyet tok av i Budapest var stor. Så ja, jeg kjenner meg heldig i en tid da de fleste av oss lever fra dag til dag.

Da sitter vi her. Vi «oldisene» med hjemmekontor. Hun i karantene med sine forelesninger via nett. Som amerikanerne sier: Do your part, stay apart. " 

En roman jeg leste i 2016 og skrev om i innlegget: Emily St. John Mantel: Fordi overlevelse ikke er nok (Station Eleven) har jeg tenkt på den siste tiden. Om handlingen skriver jeg blant annet dette:

«Men slik går det ikke. For på vei til brorens leilighet får Jeevan en telefon fra en venn, legen Hua som jobber på Toronto General. Hua kan fortelle at influensaviruset Georgia er kommet til Canada med et fly fra Moskva. 99% av jordens befolkning skal etterhvert dø av viruset. Det tar bare 48 timer fra en blir smittet til en dør. Jeevan er en av de får som overlever. Først og fremst på grunn av denne advarselen fra Hua. Samfunnet bryter sammen, og denne dagen starter en ny tidsregning»

 Og så skriver jeg til slutt i innlegget:

«Romanen har fått gode kritikker. Jeg er mindre begeistret for den enn kritikerne. Klarer ikke å ta frem de store superlativene om min leseopplevelse. Det har mest med å gjøre at den er i en sjanger som i utgangspunktet ikke fenger meg. Jeg klarer ikke å la være å overse det som jeg synes virker urealistisk. Tror at viljen til helt å leve seg inn i historien er en fordel. Den manglet hos meg til tider under lesingen.»

Urealistisk;så lite vet vi om fremtiden selv om jeg ikke tenker at det vi opplever nå er like dystert som det jeg leste i romanen.

Her er bøkene jeg leste i første kvartal 2020 og link til innleggene




Mars 2020



Februar 2020






  
Januar 2020







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar