Den 10.mars skrev jeg siste innlegg om en bok jeg hadde
lest. Etter det har lesingen av bøker kommet nederst på prioriteringslista.
Jeg
har hatt hjemmekontor fra fredag 13. mars. En av de heldige som fortsatt har en
jobb, og som har kunnet konsentrere meg om noe annet enn de dystre nyhetene
som flommer inn over oss.
For en uka siden kom datteren min hjem med dette
flyet fra Ungarn: 180
norske koronafaste studenter kommer hjem i chartret fly. Å blande det
som skjer med krig liker jeg ikke. Jeg har familie som vet hva det vil si å
miste alt ved nedbrenningen av Finnmark under 2. verdenskrig. Men jeg levde ikke da, jeg lever nå.
Lettelsen jeg kjente da hun meldte at flyet tok av i Budapest var stor. Så ja,
jeg kjenner meg heldig i en tid da de fleste av oss lever fra dag til
dag.
Da sitter vi her.
Vi «oldisene» med hjemmekontor. Hun i karantene med sine forelesninger via nett. Som amerikanerne sier: Do your part, stay apart. "
En roman jeg leste i 2016 og skrev om i innlegget: Emily
St. John Mantel: Fordi overlevelse ikke er nok (Station Eleven) har
jeg tenkt på den siste tiden. Om handlingen skriver jeg blant annet dette:
«Men slik går det ikke. For på vei til brorens
leilighet får Jeevan en telefon fra en venn, legen Hua som jobber på Toronto
General. Hua kan fortelle at influensaviruset Georgia er kommet til Canada med
et fly fra Moskva. 99% av jordens befolkning skal etterhvert dø av viruset. Det
tar bare 48 timer fra en blir smittet til en dør. Jeevan er en av de får som
overlever. Først og fremst på grunn av denne advarselen fra Hua. Samfunnet
bryter sammen, og denne dagen starter en ny tidsregning»
Og så skriver jeg til
slutt i innlegget:
«Romanen har fått gode kritikker. Jeg er mindre
begeistret for den enn kritikerne. Klarer ikke å ta frem de store superlativene
om min leseopplevelse. Det har mest med å gjøre at den er i en sjanger som i
utgangspunktet ikke fenger meg. Jeg klarer ikke å la være å overse det som jeg
synes virker urealistisk. Tror at viljen til helt å leve seg inn i historien er
en fordel. Den manglet hos meg til tider under lesingen.»
Urealistisk;så lite vet
vi om fremtiden selv om jeg ikke tenker at det vi opplever nå er like dystert
som det jeg leste i romanen.
Her er bøkene jeg leste
i første kvartal 2020 og link til innleggene
Mars 2020
Februar
2020
Januar
2020
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar