Oliver Bullough: Pengeland - Hvordan finanseliten og de superrike stjeler fra folket og truer demokratiet (Moneyland- Why Thieves & Crooks Now rule The World & How to Take it Back

«Jeg kaller denne nye verdenen for Pengeland - maltesiske pass, engelsk injurielovgivning, amerikansk hemmelighold, skallselskaper fra Panama, truster i Jersey, stiftelser i Liechtenstein. Til sammen skaper dette et virtuelt rom som er mye større enn summen av de enkelte delene. Lovene i Pengeland er de lovene hvor som helst i verden som passer best for dem som er rike nok til å ha råd til dem når de trengs. Hvis et land endrer lovene slik at det skaper begrensninger for pengelendinger på en eller annen måte, flytter de på seg selv eller verdiene sine slik at de må følge en annen lov som er mer storsinnet. Hvis et land vedtar en storsinnet lov som gir nye muligheter til berikelse, blir verdier flyttet på samme måte. Det er som om de aller rikeste menneskene i land som Kina, Nigeria, Ukraina og Russland har gravd seg inn i dette nye landet som ligger under alle nasjonalstatene, der grensene er borte. De flytter pengene sine, barna sine, verdiene sine og seg selv akkurat dit de måtte ønske, og velger og vraker hvilke lands lover de vil følge. Resultatet er at strenge regler og restriksjoner ikke gjelder dem, men fortsatt legger bånd på resten av oss.»

Sitatet over er fra boken til Oliver Bullough Pengeland, Hvordan finanseliten og de superrike stjeler fra folket og truer demokratiet ble utgitt i 2018 og på norsk i 2019. En veldig god bok, som også har en verdi for fagfeltet jeg jobber med. Samtidig er det et skremmende tema. Opprydding kan bare skje ved internasjonalt samarbeid. Men at Pengeland forsvinner helt, det har jeg ikke noe tro på. Det vil man forstå ved å lese denne boken.

Oliver Bullough (født i 1977) er historiker og journalist fra England. Ifølge bokomslaget har han arbeidet syv år i Russland, blant annet for Reuters med spesialfelt Kaukasus. Jeg kan godt tenke meg å lese flere bøker han har skrevet. Om bokens oppbygging skriver ham i første kapittel Alladins hule:

«Jeg har bygd opp denne boka både kronologisk og tematisk, og har valgt ut illustrerende eksempler fra så store deler av verden jeg har klart for å vise hvor utbredt Pengeland er. Først begynner jeg med å beskrive hvordan Pengeland fungerer, hvordan det skjuler rikdom, og hvordan små jurisdiksjoner har lært seg å leve av å tilpasse lovene sine for å tilrettelegge for dette. Deretter beskriver det hva det betyr når de mektige utnytter Pengeland til å stjele. Jeg begynner med historien om ett ukrainsk sykehus, og viser deretter hvordan det sykehuset er representativt for store deler av verden.

Deretter beskriver jeg hvordan Pengeland forsvarer både sine borgere og deres rikdom: at det selger dem pass, at det verner om deres omdømme mot journalister, at det forhindrer at den stjålne rikdommen blir sporet opp av de egentlige eierne. Pengeland kan la deg deg slippe unna med mord, og det har skjedd. Jeg beskriver hvordan borgerne i Pengeland liker å bruke pengene de skjuler i det - klærne, eiendommene, kunsten og alt det andre - og hva de stadig mer hårreisende forbruksvanene deres gjør med resten av verden. Virkningen av dette forbruket er så ekstremt at et eget studiefelt nå er viet til det - såkalt plutonomi.

Til slutt beskriver jeg hvordan stater har forsøkt å slå tilbake, og fokuserer på hvordan USA tok opp kampen mot banker i Sveits, og deretter hvordan smarte advokater og bankfolkbrukte den muligheten til å gjøre Pengeland sterkere og tryggere enn noen gang. Dette virker kanskje ikke så lovende, men hvis første skritt mot å løse et problem er å erkjenne at det foreligger, da er vi kanskje i gang nå.»

Som forfatteren skriver, Pengeland-systemet kan sammenfattes som «stjele-skjule-bruke». Rike utlendinger får hjelp av en hel næring med PR-byråer, advokatbyråer og konsulentfirmaer. Det er ulike anslag hvor mange penger som forsvinner inn i tunellen til Pengeland, fra 2,6 billioner dollar til 1,1 billioner dollar. Pengene blåser opp verdiene på f eks fast eiendom, kunst, god vin, luksusbåter og klær. Når det gjelder eiendommer, er det luksuseiendommer i London og New York disse skitne pengene hovedsakelig plasseres i. I kapitlet 19 Kamp mot Pengeland skriver Oliver Bullough:

«Enn så lenge har altfor mange samfunnsborgere trodd på påstandene til Donald Trump, eller Nigel Farage i Storbritannia, som hevder at hvis vi bare strammer inne grensene mot innvandrere, kan vi gjøre landene våre mektige igjen. Den egentlige trusselen mot den liberale samfunnsorden er ikke de fattige innvandrerne, men penger det ikke er mulig å gjøre rede for. Banditter med base i det internasjonale systemet plyndrer verden, og denne plyndringen undergraver demokratiet, fører til økt ulikhet og suger stadig større rikdom inn i Pengeland, der vi ikke kan følge etter.»

Forlaget beskriver innholdet i boken jeg har kjøpt slik:

«Bli med på en reise inn i Pengeland – et sted der de rike skjuler sin
formue for å slippe skatt og de mektige utnytter systemet til å stjele. Det er et land hvor gigantiske summer flyttes rundt, utenfor all kontroll. De superrike lever globalt og pengene strømmer over grensene, der eventuelle kontrollinstanser ikke kan følge etter.

Gjennom alle historiene i boken fletter forfatter Oliver Bullough inn en rød tråd: Når finansinstitusjoner i Europa og USA har blitt sentre for hvitvasking, er noe fundamentalt galt med hvordan økonomien fungerer. Skatteparadiser, maltesiske pass, korrupsjon, amerikansk hemmelighold, skallselskaper i Panama, truster i Jersey, stiftelser i Liechtenstein − når de superrike på denne måten kan betale seg fri fra gjeldende lover og regler, undergraves demokratiet.

Pengeland er en rystende fortelling fra 2000-tallet om rikdom, makt og hemmelighold.»