11. apr. 2020

Dikt: Ingenting – av Hans Børli fra diktsamlingen Som rop ved elver (1969)


Ingenting har jeg å si deg, bror
om hva du skal eller ikke skal.
Løfter jeg pekefingeren, er det
bare for pille meg i nesen. 

Men kom å følg meg
ut under kveldens milde himmel, 
så skal jeg vise deg hvordan
bladene på sølv-vieren mørkner
når duggen faller,
vise deg
ei stjerne av blod: et froskelik
valset inn i veibanen
under hjulene på 20 tonns trailere;
tarmene sirlig arrangert i
lauv-tynn kalligrafi på oljegrusen:

et tegn fra et mørkt alfabet
vi alle får lære oss å leve etter.


4 kommentarer:

  1. Veldig vakkert bilde. Hvor er det tatt? Spesielle farger. God påske. =)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk det samme. Håper du har det greit i denne tida. Bildet er tatt her på Larkollen. Jeg går ofte tur med den lille hunden min i nærområdet og ned på moloen. Og da er det mye farger på hav og himmel. Ikke alltid jeg har med meg kamera eller mobilen og får fanget opp fargene. Det fikk jeg denne gangen.

      Slett
    2. Bare bra her, og håper du og dine er friske også. Du var heldig med bilde. Du må ta med deg kamera oftere. =)

      Slett
  2. Å, jeg er så glad i Hans Børli! (Nydelig bilde!)

    SvarSlett