I den
vanskelige tida vi alle opplever i disse dager, er jeg veldig glad jeg har
gleden ved å lese bøker. Heldigvis har jeg mange uleste bøker i bokhylla som jeg
kan lese. I dag stengte biblioteket der jeg har lånt romanen til Vigdis Hjorth.
Situasjonen er uvirkelig, og det er nærmest som å være med i handlingen i en
dystopi. Jeg som hittil har vært negativ til den sjangeren har forandret mening etter det som skjer nå.
Romanen Henrik Falk er ikke dystopisk. Men den er skremmende nok.
Hadde det
ikke stått på bokomslaget at romanen Henrik
Falk av Vigdis Hjorth er fritt etter Henrik Ibsens Hedda Gabler og sett
forestillingen som jeg skriver om i innlegget:
hadde jeg
aldri kjent igjen stykket i romanen. Veldig bra synes jeg romanen var.
Romanen til
Vigdis Hjorth ble utgitt i 2019, og er en del av Ibsen Nor. Tidligere har jeg
lest og skrevet om disse bøkene i serien:
Forlaget Oktober beskriver romanen
slik:
«Henrik
Falk kommer hjem fra bryllupsreise med sin høygravide kone Elsa; han føler seg
allerede fanget. Han har tapt familiearven sin på aksjemarkedet. Nå er han
ansatt på svigerfarens bensinstasjon og bor i et hus i hans hage. Henrik Falk
kan ikke utstå trivialitetene og intimiteten i svigerfamiliens liv;
fotmassasje, 17. mai-snitter og kvisthjerte på døra. Da Henrik Falk får vite at
hans tidligere kjæreste, den kontroversielle kunstneren Tale Løvlie, har kjøpt
barndomshjemmet hans, blir situasjonen uutholdelig.»
For meg
kunne Henrik Falk passet perfekt inn i NRK serien Exit. Jeg synes karakterene i serien var grusomme, men serien var god. Sånn er det med romanen til Vigdis Hlorth. Føy for en type Vigdis
har Hjorth har fått frem i denne romanen. Samtidig kjenner jeg hans frustrasjon
og klaustrofobi i ekteskapet han har gått inn i. Godt levert synes jeg romanen var.
Enig med deg, dette er tankevekkende og frustrerende lesning :)
SvarSlett