Dikt: Jeg misunner - fra diktsamlingen Gjennom et glasskår av Kolbein Falkeid

Jeg antar jeg ikke var den eneste som satt pal i fem timer og så på NRK sendingen Dikt og forbannet løgn sist søndag. Men jeg jeg antar også at det var flere som rullet med øynene over «galskapen»; som kjerringa i dette diktet. Hver gang jeg leser diktet, trekker jeg på smilebåndet. Diktet er fra diktsamlingen Gjennom et glass-skår (1962)

JEG MISUNNER

Jeg misunner alle unger

som tegner streker i sanden

og ler og hyler —

alle flåsete jyplinger

som påkaller Fanden uten frykt

og tatoverer brystet!

Jeg misunner mannen med kuffert

som ikke tar drosje

hvis han kan gå -

og oldingen

som ennå ikke har vært hos legen

og målt blodtrykket!

Jeg misunner småbrukeren vestpå

som smører sirup på brødet

og ror halvmila til krambua

etter kaffe —

Og jeg misunner den slitte kjerring

som leser var mest lovende lyriker

og med jord i øynene spør:

- Går han løs?

Privat foto