Jeg har
brukt fjorten dager på å lese den historiske romanen Ulvetid av Hillary Mantel. Lang tid tatt i betraktning av at jeg kjøpte
og leste den like etter at den ble utgitt på norsk i 2010.
At jeg valgte å lese Ulvetid om igjen, har med å gjøre at jeg så filmatiseringen av romanen i sommer og
kjøpte Falkejakt som er roman nr. 2.
Første gang strevde jeg med den selv om jeg har lest en del om de historiske
hendelsene den spinner rundt; Henrik VIII og Anne Boleyn. Men etter å ha sett
filmatiseringen falt alt på plass. Det var som å flytte inn i historien, en
utrolig fin leseopplevelse ble det denne gangen.
I Ulvetid er det Thomas Cromwell som er
hovedperson og portretteres, advokat av yrke og etterhvert den nærmeste
rådgiveren til Henrik VIII. Forlaget Press som har gitt ut romanen på norsk
beskriver Cromwell slik her:
«Han er sønn av en smed, han er
Englands nest mektigste mann. Thomas Cromwell er bølle og sjarmør, humanist og
slåsskjempe, melankoliker og politisk geni. Folk viker unna ham. Tragedien leder
ham fram til Henrik 8s side. Sammen vil de bryte alle lover for å skape et nytt
England.»
Når historien
starter jobber Cromwell for erkebiskop Thomas Wolsey. Når boken slutter er
Wolsey død og Thomas More halshugget. Wolsey som ble for mektig for kongen og anklaget
for «å drive et land i landet». Men på tidspunktet i historien sitatet er
hentet lever begge og «han» er Cromwell:
«Thomas More, lordkansleren, er den
første til å signere alle tiltalepunktene mot Wolsey. Det sies at én merkelig
anklage er blitt tilføyd på hans anmodning. Kardinalen blir beskyldt for å ha
hvisket i kongens øre og pustet ham i ansiktet; siden kardinalen har syfilis,
har han hatt til hensikt å infisere monarken.
Da han får høre dette, tenker han på
hvordan det må være å leve i hodet på lordkansleren. Tenke seg til å skrive en
slik anklage og sende den til trykkeriet, la den sirkulere i hoffet og over
hele riket, sende den ut dit folk er villige til å tro hva det skal være; sende
den ut til hyrdene på marken, til Tyndales bondegutter, til tiggerne på veiene
og tålmodige vesener i stall og fjøs; ut til de bitende vintervindene og den
svake vårsolen og snøklokkene i Londons hager.»
Ulvetid er
på 700 sider, full av dialoger og navn. Bakerst i boken er det en oversikt over
medvirkende aktører. Hillary Mantel fikk Bookerprisen for Ulvetid, og det fikk
hun også for romanen Falkejakt. Hun får frem hvordan det kan ha vært å være så
tett på begivenhetene som Cromwell var og hvordan han ble en så mektig aktør. Jeg er spent om jeg kommer til å like Falkejakt like godt. Men først er det noen andre bøker jeg skal lese.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar