«Da oldtidens egyptere balsamerte
sine døde herskere for å forberede dem til deres neste liv, ble hjertet
omhyggelig behandlet og lagt tilbake i legemet, mens hjernen ble kastet. En
pinne ble stukket opp i nesen, hjernen ble vispet til grøt, for deretter å bli
sugd ut. Hjernen ble avfall. Det skulle ta lang tid før menneskene forstod at
vi er den vi er på grunn av hjernen vår.«
Sitatet er
det første avsnittet i boken Hjernen er
stjernen Ditt eneste uerstattelige
organ av Kaja Nordengen, som er hjerneforsker og lege.
Jeg er i
utgangspunktet vitebegjærlig. Men jeg må innrømme at jeg får frysninger av
tanken på alle organene som er i kroppen vår. Men artikkelen om forfatteren og
boken hun nettopp har utgitt på Kagge forlag, og som jeg leste om første gang i
Moss Avis for noen uker siden, gjorde meg nysgjerrig. Nå har jeg
lest den interessante og lettleste boken, et leseeksemplar fra forlaget, og det angrer jeg ikke på. Jeg fikk svar på mange ting jeg har lurt på, bl a om og hvordan hjernen påvirkes av stress. Jeg var faktisk ikke klar over at Nansen
var Norges første hjerneforsker. Det gjør at det blir enda mer interessant å lese biografien om Nansen som står ulest i bokhyllen.
Jeg har
ofte lurt på hvorfor unge mennesker er dårlig til å planlegge. Det forstår jeg
bedre etter å ha lest boken:
«Mennesker har imidlertid flere
unike funksjoner enn bare språk i pannelappen. Helt foran i pannelappen har vi
et område som kalles prefrontal hjernebark. Her finner vi personligheten og
evnen til å planlegge. Den prefrontale hjernebarken er den nyeste delen av
hjernen, og da ikke bare i evolusjonær forstand, for det er også den delen av
hjernen som utvikles sist i oppveksten.»
Jeg kunne
ikke la være å tenke på Donald Trump da jeg leste dette:
«Mennesker som har skadet den
prefrontale hjernebarken, mister evnen til å forholde seg til reglene som
kulturen har diktert. De blir ofte stimulusstyrte. Får de lyst til å klype
noen i rumpa, så gjør de det.»
Forfatteren
skriver at den franske filosofen René Descartes påpekte at vi er fordi vi
tenker, og var overbevist om at kropp og sjel var adskilt, og at sjelen var noe
ikke-fysisk. Han mente at all informasjon vi får om omverdenen blir sendt via
noe han kalte konglekjertelen som ligger bak i hjernen, og fra denne kjertelen
i hjernen ble informasjon sendt videre til vår ikke-fysiske sjel.:
«Men hva er sjel? Hvis sjelen er
jeg-et, altså summen av det vi tenker, føler, tror og gjør, så er det ikke så
langt unna at det vi kaller personlighet. 200 år etter Descartes, bidro
jernbanearbeideren Phineas Gages tragiske skjebne til at vi med sikkerhet kan
si at sjelens sete ganske riktig befinner seg i hjernen, men ikke i
konglekjertelen. Da Gage fikk en jernstang gjennom hodet i en arbeidsulykke,
ble han fraktet til lege, og et halvt års tid senere lot det til at han var
helbredet. Likevel var personligheten hans fullstendig endret. Den forreste delen
av pannelappene hans var blitt ødelagt i ulykken, noe som gjorde at han ikke
lenger holdt avtaler og heller ikke greide å styre temperamentet sitt. Han
klarte dessuten ikke å holde på jobber. Tolv år etter ulykken døde han tungt
alkoholisert, ensom og forlatt. Historien om Gage har blitt en tragisk
klassiker for oss hjerneforskere – ikke fordi han er den eneste med endret
personlighet etter en traumatisk hjerneskade, men fordi han er det første
kjente eksempelet. Fra oppfatningen om at personlighet var noe uangripelig og
ikke-håndfast så en nå hvilke konsekvenser en hjerneskade i pannelappene kunne
ha. Descartes kunne ikke ha rett i alt. Selvet er fysisk.»
Dette var
noen smakebiter fra boken. Etter å ha lest den er jeg enig: Hjernen er
stjernen. Og organet ble mindre skummelt for meg å tenke på. Boken på 208 er
oppdelt i kapitler og undertemaer, som f. eks kapitlet Hukommelse og læring der en blant annet kan lese om
kortidshukommelse og langtidshukommelse. Bak i boken er det et
stikkordsregister.
«Kan du spise «hjernemat» for å
huske bedre? Kan hjernen trenes opp? Kan du aktivisere deler av hjernen du ikke
bruker? Kan du smile deg glad? Hjernen er stjernen innvier deg i alle
hemmelighetene om ditt mest utrolige organ.
Hjernen din gjør deg til den du er.
Den lærer, den forelsker seg og den tolker kompliserte mønstre. Men hjernen
lokker deg også til å ta dårlige valg og den belønner avhengighet. Hvorfor gjør
hjernen som den gjør? Det ligger store muligheter i å vite hvordan hjernen
virker, og her gir lege og hjerneforsker Kaja Nordengen deg innsikten du
trenger.
Med forord av May-Britt Moser,
nobelprisvinner i medisin, og illustrasjoner av Guro Nordengen.»
«Kaja Nordengen jobber som lege i
spesialisering i nevrologi og postdoc. ved Akershus universitetssykehus. Hun
fullførte en doktorgrad om hjernen i 2014. Nordengen har holdt en rekke kurs om
hjernen og nervesystemet, og har de siste åtte årene undervist
ved Universitet i Oslo. Hun har også holdt foredrag for
biologiklasser fra videregående og på TEDx Oslo. Kaja Nordengen bor i Oslo
med mann, datter og hund.»
Fin omtale, denne har jeg liggende og skal lese......
SvarSlettLykke til. Jeg tenker på boken ofte i ulike sammenhenger - ser ikke bort ifra at jeg kommer til å lese den om igjen. Selv om den er lettlest er det et stort innhold, det er mye å ta inn over seg med kun en gangs lesing.
SlettFlott omtale! Har en annen bok om hjernen liggende og hadde tenkt å holde meg til den, men etter å ha lest omtalen din er jeg klar for denne også. Har vært "surrete" av mangel på B12 så jeg tenker stadig på denne hjernen min :)
SvarSlettTakk. Håper du finner boken interessant om du leser den. Jeg måtte inn og google B12 mangel.
Slett