Kari F Brænne: Himmelfall - en historisk roman om tsarfamiliens skjebne

Jeg skulle gjerne hatt mer kunnskap om russisk historie. Derfor ble jeg glad da jeg overraskende fikk tilsendt et forhåndseksemplar av den historiske romanen til Kari F Brænne: Himmelfall. 

Jeg er for første gang tidlig ute med å lese en bok. Derfor er jeg veldig spent på hva kritikerne mener om denne romanen. Jeg krysser fingrene for at mange leser den. Noen med bedre kunnskaper om Russlands historie enn jeg har og som har meninger om de historiske fakta slik de blir presentert i romanen.

Her er link til forlaget Aschehougs beskrivelse av romanen.

Over en uke har jeg brukt på å lese romanen på 719 sider. Bøker på så mange sider skygger jeg normalt unna. Men jeg er veldig glad for at jeg har lest Himmelfall. Den har bl a inspirert meg til å kjøpe min første bok om russisk historie. Den gleder jeg meg til å lese.

Men det skal innrømmes at i begynnelsen av lesingen var jeg i tvil: hva er det forfatteren skal ha meg til å tro? At en av tsarens døtre overlevde massakren av familien 17. juli 1918 som man kan lese om her på Illustrert vitenskap.no: Tsar-familien: Ingen slapp levende fra massakren

For i forordet går det frem at forfatteren møtte en kvinne i Barcelona i 2012 som påstod at hun var tsarens datter: Maria Nicolajevna født i 1899. Det vil si at hun skal være 113 år! Her er et bilde av Maria tatt ca 1914 som er å finne her på Wikipedia.

Det er Maria som forteller om hvordan hun slapp unna henrettelsen og om familiens historie. På enkelte områder er jeg lettlurt før jeg har fått tenkt meg om, så jeg tenkte: kan det være sant – var det tsarens datter forfatteren møtte? Men så ser jeg at jeg hoppet over noe innledningsvis:

«Til mor som tidlig vekket min interesse for Russland, og far, som tidlig lærte meg å verdsette en god skrøne.»

Min konklusjon er at boken må delvis være en skrøne. Men etterhvert som jeg ble vevd inn i historien fikk det mindre og mindre betydning. Jeg måtte lese videre. De historiske begivenhetene som den bygger på virker å være tett opp til fakta. Jeg har underveis sjekket mot Internett om Rasputin, byen Jekaterinburg, og mye mer. Jeg er ikke så lite imponert over det arbeidet forfatteren har lagt ned i denne historien.  Hvor mye som er fiksjon skal ikke jeg ha sagt noe om.

Her er et bilde fra Wikipedia av tsarfamilien tatt i 1913.  

I boken går der frem at tsaren, Nikolaj II, ble kalt tyrannen da revolusjonen startet. Keiserinne Alexandra, av tysk herkomst, ble kalt den tyske heksa. Bl a gikk det rykter om at hun konspirerte med tyskerne under 1. verdenskrig. De hadde fire døtre: Olga, Tatjana, Maria og Anastasia. Som fortelleren omtaler som OTMA. Det var viktig at det ble født en sønn. Og han ble født i 1904: Aleksej. Han hadde en blødersykdom og det var her Rasputin kom inn i de keiserliges liv: for å helbrede den neste tsar.

Boken starter med at storhertuginnen Maria unnslapp henrettelsen sammen med broren. En mann bærer Aleksej på ryggen og sier at de må skille lag. Han ber henne komme seg på et tog til Petrograd. At de kan møtes i Tsarskoje Selo. Etter en strabasiøs reise kommer Maria til Petrograd og Tsarskoje Selo, og til Katarinapalasset: her er bilde av herligheten slik det er i dag hentet herfra:

Palasset er lukket og låst. Noen rødegardister vokter eiendommen. Maria kjenner til en nøkkel til en av inngangene og kommer seg inn i palasset. Det blir hun er periode før ferden går videre.

Hun forteller hvordan det var å vokse opp i den største luksus sammen med familien. Hvor sammensveist søstrene, OTMA, var. Hvordan det var i palasset, i andre palass, eiendommer, tog og skip familien disponerte.  Brorens sykdom og Rasputin inntog i familiens liv. Moren var den som bestemte. Tsaren beskrives som en unnvikende «tøffelhelt». Det manglet ikke på advarsler hva som kunne skje med familien. Men moren mente at de ikke kunne forlate Russland og at den eneste løsningen for landet var tsarens enevelde. 

Vi følger familien frem til henrettelsen og Marias påståtte flukt etter at hun unnslapp å bli drept. Til tross for den luksus de levde under for meg med 2015 øyne, virker tilværelsen til barna klaustrofobisk. Både før og etter at fallet startet. Men for de fattige i Russland som fikk enda dårligere levevilkår under krigen mot Japan og 1. verdenskrig, var deres luksusliv en provokasjon. Hatet mot familien er enkelt å forstå selv om deres skjebne isolert sett er grusomt å lese om. Forfatteren får også frem hvordan russerne som ikke var privilegerte hadde det og mye mer.

Her er bilde av forfatteren og forfatteren Kari F Brænne beskrives slik at forlaget:

«Kari Fredrikke Brænne er født i Oslo i 1966. Hun er utdannet billedkunstner ved Statens Kunstakademi og The New York Academy of Art, og hun har arbeidet med både maleri og nyere medier som video/film. De siste årene har hun skrevet flere skuespill som har vært oppført på ulike scener i Oslo. Brænne debuterte i 2007 med romanen "Av en annen verden" som hun fikk Aschehougs debutantstipend for. "Under de dype skyggene av løvtunge trær" (2010) er hennes andre bok, og den er solgt til både Frankrike og Tyskland.»