Jeg skulle gjerne hatt mer kunnskap om russisk
historie. Derfor ble jeg glad da jeg overraskende fikk tilsendt et
forhåndseksemplar av den historiske romanen til Kari F Brænne: Himmelfall.
Jeg er for
første gang tidlig ute med å lese en bok. Derfor er jeg veldig spent på hva
kritikerne mener om denne romanen. Jeg krysser fingrene for at mange leser den.
Noen med bedre kunnskaper om Russlands historie enn jeg har og som har meninger
om de historiske fakta slik de blir presentert i romanen.
Over en uke har jeg brukt på å lese romanen på 719
sider. Bøker på så mange sider skygger jeg normalt unna. Men jeg er veldig glad
for at jeg har lest Himmelfall. Den
har bl a inspirert meg til å kjøpe min første bok om russisk historie. Den
gleder jeg meg til å lese.
Men det
skal innrømmes at i begynnelsen av lesingen var jeg i tvil: hva er det
forfatteren skal ha meg til å tro? At en av tsarens døtre overlevde massakren
av familien 17. juli 1918 som man kan lese om her på Illustrert vitenskap.no: Tsar-familien:
Ingen slapp levende fra massakren
For i
forordet går det frem at forfatteren møtte en kvinne i Barcelona i 2012 som
påstod at hun var tsarens datter: Maria Nicolajevna født i 1899. Det vil si at
hun skal være 113 år! Her er et bilde av Maria tatt ca 1914 som er å finne her på
Wikipedia.
Det er
Maria som forteller om hvordan hun slapp unna henrettelsen og om familiens
historie. På enkelte områder er jeg lettlurt før jeg har fått tenkt meg om, så
jeg tenkte: kan det være sant – var det tsarens datter forfatteren møtte? Men så
ser jeg at jeg hoppet over noe innledningsvis:
«Til mor som tidlig vekket min
interesse for Russland, og far, som tidlig lærte meg å verdsette en god skrøne.»
Min
konklusjon er at boken må delvis være en skrøne. Men etterhvert som jeg ble
vevd inn i historien fikk det mindre og mindre betydning. Jeg måtte lese
videre. De historiske begivenhetene som den bygger på virker å være tett opp
til fakta. Jeg har underveis sjekket mot Internett om Rasputin, byen
Jekaterinburg, og
mye mer. Jeg er ikke så lite imponert over det arbeidet forfatteren har lagt
ned i denne historien. Hvor mye som er fiksjon skal ikke jeg ha sagt noe om.
Her er et
bilde fra Wikipedia
av tsarfamilien tatt i 1913.
I boken går
der frem at tsaren, Nikolaj II, ble kalt tyrannen da revolusjonen startet. Keiserinne
Alexandra, av tysk herkomst, ble kalt den tyske heksa. Bl a gikk det rykter om
at hun konspirerte med tyskerne under 1. verdenskrig. De hadde fire døtre:
Olga, Tatjana, Maria og Anastasia. Som fortelleren omtaler som OTMA. Det var
viktig at det ble født en sønn. Og han ble født i 1904: Aleksej. Han hadde en
blødersykdom og det var her Rasputin kom inn i de keiserliges liv: for å
helbrede den neste tsar.
Boken
starter med at storhertuginnen Maria unnslapp henrettelsen sammen med broren.
En mann bærer Aleksej på ryggen og sier at de må skille lag. Han ber henne
komme seg på et tog til Petrograd. At de kan møtes i Tsarskoje Selo. Etter en
strabasiøs reise kommer Maria til Petrograd og Tsarskoje Selo, og til Katarinapalasset:
her er bilde av herligheten slik det er i dag hentet herfra:
Palasset er
lukket og låst. Noen rødegardister vokter eiendommen. Maria kjenner til en
nøkkel til en av inngangene og kommer seg inn i palasset. Det blir hun er
periode før ferden går videre.
Hun
forteller hvordan det var å vokse opp i den største luksus sammen med familien.
Hvor sammensveist søstrene, OTMA, var. Hvordan det var i palasset, i andre
palass, eiendommer, tog og skip familien disponerte. Brorens sykdom og Rasputin inntog i familiens
liv. Moren var den som bestemte. Tsaren beskrives som en unnvikende «tøffelhelt». Det manglet ikke på advarsler hva som kunne skje med familien. Men moren
mente at de ikke kunne forlate Russland og at den eneste løsningen for landet
var tsarens enevelde.
Vi følger familien frem til henrettelsen og Marias
påståtte flukt etter at hun unnslapp å bli drept. Til tross for den luksus de
levde under for meg med 2015 øyne, virker tilværelsen til barna klaustrofobisk.
Både før og etter at fallet startet. Men for de fattige i Russland som fikk
enda dårligere levevilkår under krigen mot Japan og 1. verdenskrig, var deres
luksusliv en provokasjon. Hatet mot familien er enkelt å forstå selv om deres
skjebne isolert sett er grusomt å lese om. Forfatteren får også frem hvordan
russerne som ikke var privilegerte hadde det og mye mer.
Her er bilde av forfatteren og forfatteren
Kari F Brænne beskrives slik at forlaget:
«Kari Fredrikke Brænne er født i
Oslo i 1966. Hun er utdannet billedkunstner ved Statens Kunstakademi og The New
York Academy of Art, og hun har arbeidet med både maleri og nyere medier som
video/film. De siste årene har hun skrevet flere skuespill som har vært oppført
på ulike scener i Oslo. Brænne debuterte i 2007 med romanen "Av en annen
verden" som hun fikk Aschehougs debutantstipend for. "Under de dype
skyggene av løvtunge trær" (2010) er hennes andre bok, og den er solgt til
både Frankrike og Tyskland.»
Artig at du likte denne . Fikk den på et bokmøte tidligere her, så den skal nok leses etterhvert. :)
SvarSlettHåper du liker den. Jeg har ikke avsluttet en eneste bok etter at jeg avsluttet boken. Flere på gang, men jeg er litt uinspirert om dagen. Fikk boken om russisk historie idag; gleder meg til å lese den. Boken til Brænne har satt noen spor i meg merker jeg. Har tenkt mye på den; også etter at jeg leste den ferdig,
SlettDenne begynner jeg på nå- takk for en fin liten omtale som gir meg et hint om hva jeg har i vente! Jeg gleder meg :o)
SvarSlettDenne boken var leseverdig sine 719 sider.
SvarSlett