Til Sibir (To Siberia) av Per Petterson

Til Sibir skrevet av Per Petterson ble utgitt i 1996. Romanen er på 217 sider og jeg lånte den av biblioteket.  Den ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Link til forlaget Oktobers beskrivelse av romanen mv.

Romanen handler om en dansk jente fra hun er ni år frem til noen år etter 2. verdenskrig da hun etter et arbeidsopphold i Norge kommer hjem til Danmark: 

«Byen vi bodde i var en provinsby den gangen, langt nord i landet, nesten så langt som det var mulig å komme fra København og fortsatt gå i gater. Men vi hadde en skanse etter Tordenskjold og et skipsverft med flere enn hundre arbeidere og en middagssirene som hørtes over hele byen klokka tolv. Vi hadde en havn med fiskerbåter der det var en dunking ut og inn av skøyter som aldri stilnet av og det kom båter fra hovedstaden, fra Sverige og fra Norge.»

Det er en kvinne som er fortellerstemmen, og store deler av romanen handler om hennes forhold til en eldre bror, Jesper. De er sterkt knyttet til hverandre selv om de er svært ulike: 

«Faren min er glad i Jesper. Jeg er glad i faren min. Jesper er glad i meg, men han liker å erte meg, skremme meg i mørket med dødninger, dra meg under vannet om sommeren. Jeg tåler det, det gjør meg lik han.»

Rammen om denne romanen er livet til Per Pettersons mor, men han har i mange intervju presisert at dette ikke er noe biografi. Moren omkom i mordbrannen på skipet MS Scandinavian Star i 1990. Også Per Pettersons far, bror og niese omkom i mordbrannen. 

Valget av tittel er fordi hovedpersonen, og også hans mor, drømmer om å reise til Sibir. Og som hovedpersonen hadde moren et sterkt forhold til broren, Per Pettersons onkel. I et intervju i Dag og Tid 31.oktober 1996 sier Per Petterson:

«Som dei fleste andre veit eg lite om livet til foreldra mine før eg vart fødd, og etterpå var dei stort sett en egen serviceinstitusjon. Det er først når dei er døde at du byrjar å interessere seg for korleis dei eigentleg var. Det kan eg ikkje finne ut av, for alle dei som kunne sagt noko om det er borte.»

Jeg kjenner igjen episoder mv i Til Sibir fra flere av Per Pettersons romaner. Bestefaren som henger seg, en svært religiøs mor, en taus far, melkebutikken, snekkerverkstedet osv. Men nå er det fra et barns ståsted, ikke fra et barnebarns ståsted.  

Denne gangen berørte ikke romanen meg slik Per Pettersons tidligere bøker har gjort. Jeg klarte ikke å leve meg inn i livet til hovedpersonen. Årsak? Jeg vet rett og slett ikke. Men dette var på ingen måte noen dårlig bok å lese. Andre halvdel av romanen var best synes jeg; det er hendelser fra 2. verdenskrig starter.

Da har jeg lest alle bøker skrevet av Per Petterson unntak romanen I Kjølevannet (2000). Den håper jeg å få lest i løpet av august.