Om Petunia - og litt annet sommerstoff

Dersom jeg skulle brukt like lang tid på andre bøker som jeg har brukt på Kjempenes fall av Ken Follett, da hadde jeg ikke hatt mange bøker å skrive om. Begynte på den torsdag 10. juli og frem til nå er jeg kommet til side 511. Det er enda langt igjen til siste side i boken på 921 sider. Det er en god bok, bevares. Men jeg fikk ikke lest så mye i den på turen til Paris som jeg hadde trodd. Dessuten er det lite hendig å drasse rundt på mursteinen. Men den har stått så lenge i bokhylla at nå måtte jeg sette i gang å lese den.

Med unntak av fridagene jeg brukte på turen til Paris, har jeg ennå ikke begynt på ferien. Enda har jeg en uke til å jobbe. Lillebjørn Nilsen synger i Bysommer:

Kan du noen steder bedre ha det
enn i Oslo nå på sommer'n når de stressa folka
alle er forsvunnet til Mallorca,
eller sitter i en ferjekø ved Lavik?

Jeg bruker å ta ferie nå de stressa folka har reist tilbake til Oslo... for det er ikke bare til «Lavik» de reiser. På feriestedet jeg bor er det ikke tomt for folk og biler om sommeren...

Den tørre og kalde våren 2013 tok det meste av planter, inkl.roser, og min hageglede for resten av året. Denne våren og sommeren skulle jeg ta et skikkelig tak i hagen. Men så har det blitt utsatt pga tørken som er denne sommeren. Jeg er veldig glad for at jeg ikke har brukt masse penger på planter. Da hadde jeg antakeligvis brukt mesteparten av fritida på vanning. Og hatt enda mindre tid til å lese. Forhåpentligvis er det litt planter igjen på hagesentrene når jeg tar ferie slik at jeg kan fylle på med noe.

Men jeg plantet i krukkene i mai. Selv om jeg bruker litt tid på å knipe av visne blomster på Petunia, er det de jeg har mest av. Ikke fordi jeg fikk en overdose av TV-serien Livet med Larkins der en av døtrene het Petunia, men fordi de er enkle å få til i krukker. Det dukker stadig opp nye fargevarianter. De er begynt å bli litt skrantne nå - jeg har ikke vært noe flink med gjødsling. Det er jeg generelt dårlig på. Jeg får skjerpe meg fremover.

Noen bilder jeg tok i går. Innledningsvis av linselusa Happy som klarte å snike seg med. I går var hun streng – bjeffet på alt og alle. Hun er redd for gresshopper og nå spiller de som gale. For meg er gresshoppesang sommerlyd – i motsetning til trafikkstøyen som er her i juli. Mulig at det er øresus for Happy – hun gruer seg kanskje til at de hopper opp i nesen på henne når hun snuser i gresset...