Alf Prøysen: Spelldåsen - "Rør æller verket som lagar låta"

Foto: proysenhuset.no

Det er Prøysen-år i 2014 - 100 år siden Alf Prøysen ble født. Mange av oss har et eller annet forhold til hans rikholdige produksjon. Derfor er det fint med slike jubileer – en blir minnet på alt det fine han skapte. 

Jeg har funnet frem en bok jeg har som jeg skal lese om igjen; det er hans barndomserindringer i Det var da det og itte nå. Her om dagen hørte jeg Maj Britt Andersen synge Spelldåsen på radio. Mulig jeg har hørt den sunget før, men det var først nå jeg har "oppdaget" teksten. Den viser noe av det Alf Prøysen var så flink til – å få frem det store i det som vi ofte går forbi fordi vi synes det er ubetydelig:

«Vi er noen spelldåser ælle sommen,

og det er mangt en lyt akte på.

Rør æller verket som lagar låta, 

nei, slike ting har vi ittno mæ.»

Under er hele teksten. Til slutt er det Knut Anders Sørums versjon av Spelldåsen som han sang på NRK i 2009 og som han har gitt ut på albumet Prøysen (2010)

Hu bessmor hadde no rart i kista

som nesten æller vi små fekk sjå

det var en spelldåse kledd med fløyel

med nykkjelhøl og med roser på

og oppå løkket der stod en spellmann

med fela stødt mot sitt raude kinn

og når a bessmor fikk trekt opp verket

så lea spellmann på bågen sin

Det var ei tone så lys og vakker

ei lita helsing fra lykkens grend

vi sanke bær og vi plukke blommer

og lønna var å få høre den

og vart vi sjuke kom prest og doktor

med kamferkluter og salighet

men kom a bessmor med trekkopp verket

så snudde krisa når fela let

E gong så var je aleine inne

det var så visst itte gæli meint

je ville sjå å som laga låta

så spellmann spelte og fela let     

je tok ei hårnål og pirke borti     

så verket hoppe og fjæra sprang

Og spellmannen sto der med bågån løfte     

og dæ var sistgongen fela sang.

Eg gret og bar meg i mange netter,

så kom a bessmor og ga meg rå. 

Vi er noen spelldåser ælle sommen,

og det er mangt en lyt akte på.

Rør æller verket som lagar låta, 

nei, slike ting har vi ittno mæ.

Men er du stille og følger takta,           

så har du tona i ny og ne