Peter Normann Waage: Russland er sitt eget sted - streker til et lands historie

Det å lese om Russlands historie komprimert i en bok på 576 sider eksl. register mv, har til tider gjort et stort inntrykk på meg, og fylt mange av kunnskapshullene jeg har hatt om Norges store nabo i øst. 

Jeg bruker å tenke på puslespill når jeg fyller på med kunnskap. Når det gjelder Russland tenker jeg på et stort puslespill der jeg hadde en del brikker på plass. Nå når jeg har lest boken Russland er sitt eget sted, streker til et lands historie av Peter Normann Waage, har jeg på ingen måte fylt på med alle brikkene, men jeg begynner å se «motivet».

Boken som ble utgitt i 2014 og som jeg har kjøpt, er lettlest, men det er mye å lese og ta innover seg. Når jeg først velger å lese denne type bøker, må jeg oppleve at jeg sitter igjen med en netto gevinst i form av kunnskap etterpå. Da må jeg også bruke tid til å reflekter rundt det jeg leser. Det er det som er så fint med å lese faktabøker kontra f eks å se faktaprogram på Tv - en kan stoppe opp og tenke. Det er først og fremst en faktabok, men det betyr ikke at en skal sluke alt en leser som en sannhet. Med det mener jeg ikke at fakta er feil fremstilt. Eller forfatterens tanker er feil. Men forfatteren velger hva han vil ha med i boken. Hvordan han sammenstiller stoffet mv påvirker leseren. Jeg merker meg at invasjonen i Afghanistan ikke er skrevet om, kun såvidt nevnt.  

Boken presenteres bl a slik her hos forlaget Arneberg:

«Hva er det med Russland? Hvorfor er landet så annerledes enn resten av Europa? Hvordan kan Russland ha fostret så store forfattere, samtidig som det har en så kaotisk og totalitær politisk historie?»

På bokomslaget er det et sitat som jeg er helt enig i:

«Dette er en bok alle må lese som har interesse for eller arbeider med Russland. Den gir et innblikk i russisk historie, kultur og psyke som gjør at man bedre forstår hvorfor Russland er sitt eget sted.»

Boken gir et innblikk i russisk historie. Jeg forstår bedre hvorfor Russland er sitt eget sted. Men det er fortsatt mye jeg ikke forstår.

Jeg arbeider ikke med Russland, men jeg tenker at det er viktig å ha kunnskap om et land som har hatt og fortsatt har stor innflytelse i verden. I går ble det kjent at det er terrorister som har forårsaket flystyrten i Egypt der et russisk passasjerfly styrtet med 224 turister ombord.  I tillegg kommer massakren i Paris. Russlands president Vladimir Putin har for alvor satt i gang krigen mot terroristene som stod bak. Hvilken betydning dette vil få fremover, det er ikke enkelt å ha noen mening om. Da må man være synsk. De etterpåkloke kommer sjelden med løsninger, men er flinke til å kritisere i ettertid. Det er som H. C. Andersen siteres: «Slik var kritikken, og den er alltid så klok - etterpå.»

Boken er delt inn i kapitler med underkapitler. Etter forordet der forfatteren skriver at boken første gang ble utgitt første gang i 2012 kommer første kapittel: Med andres øyne. Det starter med et sitat av Nikolaj Gogol: 

«Skyld ikke på speilet om trynet er skeivt.» 

Boken avsluttes slik:

«Et moderne Russland er ikke én manns verk. Tradisjonen med en totalitær og autoritær stat kan forlede både russerne og vesterlendingene til å tro det. Et tidssvarende samfunn blir til av det som det også skal skape: selvstendige og ansvarsbevisste innbyggere. Selvrespekt hos befolkningen er derfor vel så viktig som sikker økonomi. Den som blir vist selvrespekt, får også selvrespekt. Det bør Vesten huske når den forholder seg til Russland politisk og strategisk.

Når Russland finner sin plass i den moderne verden, vil vi nok se at den moderniteten er som annet av det som møter oss i våre naboland: Den ligner, men den er ikke lik. Russland er sitt eget sted. Det må landet få lov til å være.

Da får også vi mulighet til å bli bedre kjent med oss selv. Gjennom møtet med det som er annerledes og fremmed  møter man sider ved ens eget som tidligere var usynlige, fordi det var så selvfølgelige. Bare de som ser i et speil mens de later som de betrakter andre, kan tro at ens eget ansikt er fullkomment, mens de andres er skeivt.»

Jeg synes det var en flott oppsummering av forfatteren. Som har tatt meg med gjennom russisk historie fra vikingens Russland til like før Duma valget i 2011. Jeg har lest om Russland før mongolene invaderte landet og la til rette for brutale moskvafyrstene. Det brutale livegenskapet. De brutale tsarene som ble etterfulgt av brutale bolsjeviker med Stalin som den verste. Og mye, mye mer. Hvordan er det mulig at eneveldige herskere kan holde så mange mennesker i sin brutale klype. Det vertikale styresettet som fortsatt er i Russland i motsetning til det horisontale som vi i Norge styres gjennom. Det får man et innblikk i ved å lese boken. Lett å finne tilbake til de ulike temaene er det slik boken er oppdelt.

Jeg har et helt ark med sidehenvisninger, men jeg tror jeg avslutter med: Les boken. Over en uke har jeg brukt på den og jeg angrer ikke et sekund. Boken har inspirert meg til å lese flere bøker om russisk historie og samfunn. Mulig at jeg kommer til å fylle på med litt mer i dette innlegget etterhvert. Men nå er det over i fiksjonens verden: bok nr. 2 om skogfinnene...