Usynlig blekk av Patrick Modiano – utgitt på norsk i 2021

 

En anmelder av romanen Usynlig blekk av den franske forfatteren er sitert på forsiden av bokomslaget slik: «En vidunderlig svevende erindringsroman.»

Jeg er enig; romanen er svevende. For hvor er det forfatteren er på vei med historien han har skrevet tenker jeg halvveis i boken. Jeg liker stemningen. Boken er lavmælt som de andre romanene jeg har lest av Modiano. Samtidig er det en spenning i handlingen og spenningen utløses på slutten. Boken er som de andre bøkene jeg har lest av Modiano ikke på mange sider; 132. Derfor er det bøker man fint kan lese flere ganger.

Romanen ble den siste boken jeg leste i januar. Det ble da til sammen åtte bøker denne måneden, og det er jeg svært fornøyd med. Det viser at jeg har prioritert tiden min riktig. Jeg lånte den med meg sist jeg var på biblioteket.

Jeg husket godt at hadde lest bøkene romaner av Patrick Modiano i 2015, året etter at han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 2014: Gater i mørke, Søndager i august og Ungdomstid.  Men jeg hadde glemt at jeg kjøpte bøkene. Men det har jeg, her står de lavmælte og spinkle romanene godt støttet opp av andre gode bøker.

 

Et sitat fra romanen Usynlig blekk:

«Det er noen hvite flekker i et liv, men iblant er det noe man kunne kalle et refreng. I noen mer eller mindre lange perioder hører du det ikke, og det er som om du har glemt refrenget. Og så en dag kommer det uten forvarsel tilbake når du er alene og ingenting rundt deg kan avlede oppmerksomheten. Det kommer tilbake som teksten i en barnevise som ikke har mistet sin kraft.»

Jeg har notert at jeg skal lese to andre bøker av Modiano som er utgitt på norsk; Så du ikke går deg bort og Dora Bruder.

Usynlig blekk ble utgitt i 2019 og på norsk i 2021, og forlaget beskriver handlingen slik:

«Jean Eyben har så vidt fylt 20 da han har får seg jobb hos en privatdetektiv i Paris, og blir koblet på saken om den forsvunne Noëlle Lefebvre. Alle spor etter henne ender i løse lufta, men Jean greier ikke å slutte å tenke på gåten, selv mange år senere. Han har en liste med navn på folk som kjente Noëlle, og Noëlles avtalebok med den hemmelighetsfulle setningen: «Hvis jeg bare hadde visst …» Da Jean treffer igjen en ungdomsvenn, står med ett én detalj frem for ham som særdeles viktig: Nöelle kom fra en landsby i nærheten av Annecy. Akkurat som ham selv.

Usynlig blekk er en dypt rørende roman om minnenes betydning og om å forstå sin egen historie. Den som ikke tidligere har lest noen roman fra nobelprisvinner Patrick Modiano, kan godt begynne her.»