Ensom vandrer - en personlig og litt annerledes biografi om Edvard Grieg skrevet av Eyvind Solås

Bilde og tekst fra Wikipedia:

«Edvard Hagerup Grieg (født 15. juni 1843 i Bergen, død 4. september 1907 i Bergen) var en norsk nasjonalromantisk komponist. Han er den norske komponisten som har fått størst internasjonalt gjennomslag, og i likhet med Bjørnstjerne Bjørnson og andre kunstnere fra siste del av 1800-tallet, fikk han stor betydning for den kulturelle nasjonsbyggingen i tiden fram mot unionsoppløsningen i 1905.»

Jeg valgte boken til Eivind Solås (1937 – 2011), Ensom vandrer, på bokloppemarkedet fordi jeg kunne veldig lite om Edvard Grieg. Den ble utgitt i 1993 på forlaget Aschehoug. Jeg finner lite skrevet om boken på 232 sider på Internett. Ikke engang bokomslaget fant jeg og måtte fotografere den. Det er ikke merkelig; det er over 20 år siden den ble utgitt og boken har ikke et innhold som gjør at en kan sette den i båsen for populærlitteratur. Men dette er ikke en bok en bør kimse av er min oppsummering etter å ha lest den. Jeg ble nesten overrasket over meg selv hvor engasjert jeg ble av det han skriver om. I tillegg har jeg lært et nytt uttrykk: åndelig forstoppelse. 

Fra bokomslaget:

«Fjernsynets entusiastiske kulturformidler Eyvind Solås utfolder seg her for første gang mellom to permer. Ensom vandrer er en populært skrevet, personlig og annerledes bok om vår store komponist Edvard Grieg. Hvert kapittel er blitt til i skjæringspunktet mellom fakta og fantasi. Eyvind Solås ser Grieg på sin måte – som et søkende menneske, i stadig bevegelse, en ensom vandrer i sitt eget tonende landskap

Det var ikke Norge som skapte Grieg, men Grieg som skapte Norge, hevder Solås. Norsk folklore var bare et middel til å få hans talent til å blomstre fritt. Griegs musikk var først og fremst et uttrykk for hans egne følelser. Utad var han en livlig person, i sitt innerste vesen resignert og melankolsk, og hans tilværelse vekslet mellom en selvpålagt isolasjon og frodig musikalsk utfoldelse.

Eivind Solås har stanset ved viktige stadier i komponistens liv. Fulgt han fra barndommens naive undringstilstand til den rastløse kunstners skapende uro – helt fram til den aldrende Griegs avklarte ro.

Eivind Solås ville skape interesse for musikk for det brede publikum, og jeg husker han fra NRK, alltid med et glimt i øyet, der han var ansatt i mange år. Til dem som ikke vet hvem han var, her er link til en nekrolog som ble lagt ut på NRK.no da han døde i 2011: Nekrolog over Eyvind Solås (1937-2011) Her er også link til en artikkel på dagbladet.no skrev og der jeg fant dette bildet.

Jeg anser meg langt ute i randsonen når det gjelder klassisk musikk. Ikke fordi jeg ikke liker eller lytter til klassisk musikk eller pga manglende vilje til å lære mer, men heller pga at jeg mangler grunnleggende kompetanse på området. Selv om ikke alt Eivind Solås reflekterer over er like interessant for meg, fikk han meg engasjert. Faktabiten om Griegs liv er særs interessant. Så interessert at jeg har lyttet til både Humoresker Op 6, A-moll konserten og andre musikkstykker som han komponerte.

Som bokomslaget beskriver er det ikke Edvards Griegs liv i detalj boken omhandler. Men det som formet han som menneske og komponist.  Som oppveksten i en borgerlig familie i Bergen, at han som femtenåring reiste til musikk-konservatoriet i Leipzig for å få en musikk utdannelse og årene i København der han forelsket seg i kusinen Nina som han senere giftet seg med til tross for at de møtte motstand av familien. Møtet med Rikard Nordraak som fikk stor betydning for hans videre musikalske utvikling, men som Grieg sviktet på dødsleiet, et svik som forfulgte Grieg hele livet. Tilbake til Oslo, møtet med Bjørnstjerne Bjørnson som også fikk stor betydning for Grieg selv om kontakten mellom dem var brutt i mange år. Datteren Alexandra som døde av hjernehinnebetennelse bare litt over ett år gammel som skapte stor avstand mellom ektefellene. Men også andre viktige hendelser er beskrevet i boken.  

Det eneste jeg savnet var noen bilder.  Selv om ikke dette er en ren faktabok og han skriver godt, er bilder med å levendegjøre enda bedre det forfatteren skriver om. Men jeg har vært på Internett og kikket på bilder av både familie til Edvard Grieg, hans venner og andre personer som boken omhandler.  

Jeg kommer ikke til å lese flere biografier om Edvard Grieg. Men boken har gitt meg noe å henge på de tomme knaggene hva angår kunstneren. Som gjør at jeg kommer til å være mer interessert når det fortelles/skrives om Edvard Grieg fremover. Men ikke minst når musikken han komponerte spilles.

Her er A-moll konserten som han er mest kjent for – litt mer interessant å høre på den når jeg vet hvor Edvard Grieg var da han komponerte den mv.