I
et intervju med Aftenposten i juni forteller Helene Flood om sin nyutgitte roman
Nærmeste nabo. Jeg leste romanen Terapeuten som ble utgitt i 2019
så langt tilbake som i februar 2020. Nå har jeg lest Elskeren som ble utgitt
i 2021. Ikke fullt så spennende som jeg synes Terapeuten var, heldigvis. Men en utrolig god roman synes jeg den er.
Jeg synes gode spenningsbøker kan bli ødelagt fordi
forfatteren legger inn en form for analyse på slutten. Jeg synes at forfatteren
godt kan overlate til meg som leser å analysere. På den måten kan jeg dikte videre.
F eks hva jeg tror kommer til å skje videre med disse menneskene jeg er blitt kjent med
i boken. På slutten av Elskeren kom det tilsynelatende en slik slutt som
jeg ikke liker. Men der lurte forfatteren meg. Tommel opp for den!
Fortellerstemmen i denne romanen er Rikke. Hun bor sammen med
ektefelle og barn i en firemannsbolig i Oslo. I etasjen over bor Jørgen og
familien.
«Du spurte meg om når jeg traff
Jørgen. Vil du tro meg om jeg sier at jeg ikke husker det? Det må ha vært en
gang i hagen, eller i trappeoppgangen, eller ved porten inn til huset, men jeg
har ikke noe minne om det. Sønnen min ble født rett etter at vi flyttet inn, og
han var prematur. Det var så mange avtaler på sykehuset, så mye å bekymre seg
for. Jeg sier ikke dette for å være unnvikende. Jeg mener det. Jeg husker det
rett og slett ikke.»
Når Jørgen blir funnet brutalt drept i leiligheten starter
et mareritt for Rikke. For de to har hatt et forhold som hun tror er en hemmelighet. Og fortsatt vil skal være en hemmelighet.
Gleder meg til å lese Enken av Helene Flood som ble
utgitt i 2024.
«Rikke jobber som forsker og
er lykkelig gift med ungdomskjæresten Åsmund. Sammen har de har barna Emma og
Lukas, og en leilighet i Oslos beste boligstrøk. Da familien var på visning i
firemannsboligen på Tåsen, falt alt på plass: her kunne livet bli helt perfekt.
Harmonien brytes da naboen i etasjen over blir funnet drept. Eller var den
brutt for lenge siden?

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar