«JEG ER IHUGA EUROPEER, gift med
en utlending og har fire barn som er norsk-ungarske og som har gått på fransk
skole. De er hjemme i tre land, minst - Norge, Ungarn og Frankrike. Vi er en
multikulturell familie som er innom Gardermoen oftere enn de fleste. Mitt
fagfelt er internasjonal politikk. Jeg har jobbet med dette i alle år, både som
statssekretær i UD og akademisk, med sikkerhetspolitikk og Europa.
Jeg skriver vanligvis om
sikkerhets- og utenrikspolitikk, det jeg kan best - men denne boken handler om
vårt vestlige demokrati. Jeg er bekymret over utviklingen. I et nøtteskall
handler det om intoleransen overfor motsatte synspunker og innskrenket ytringsfrihet.
Denne er størst når identitetspolitikken, også kalt wokeisme, slår til mot dem
som mener noe annet enn den om kjønn, rase og etnisitet. Men også mindre
ekstreme trender minsker demokratisk frihet. Her skal jeg nevne tre eksempler
jeg kommer til å vende tilbake til: den politiske korrektheten om migrasjon,
Brexit og familiepolitikk.»
Hanne Haaland Matlarys bok Demokratiets langsomme død
med tilleggstittelen Den nye intoleransen ble utgitt i 2022. Det er lenge siden i den tida vi lever i. Det har skjedd mye rundt temaene hun skriver om
i boken. På mange områder heldigvis. Som at wokeismen nå imøtegås i langt større
grad. I motsatt retning de negative konsekvensene for Europa at Trump ble valgt til president i USA for andre
gang.
Man behøver ikke å være enig med Matlary i alt hun skriver
om for å ha utbytte av boken. Sitatet over er starten på første kapittel Polarisering:
når uenighet blir krig. Det er seks kapitler i boken. Kapittel fem har tittelen
Arroganse: Øst Europa som Prügelkneipe.
«I Sentral-Europa er det en enorm
opptatthet av nasjonens overlevelse, noe vi overhodet ikke tenker på i vest.
Dette er en helt fjern problemstilling i Norge. Men for polakker og ungarere er
dette helt reelt. Deres nasjoner har ofte vært invadert, presset og utslettet,
som da Polen ble delt. For ungarerne er det også språket: et finsk-ugrisk språk
som er omringet av slaviske språk. Har det noen fremtid uten nok ungarere i
verden?
Ungarn har flere millioner av
sine landsmenn utenfor sine grenser, og myndighetene er intenst opptatt av at
disse skal kunne forbli ungarske, lære ungarsk, nyte minoritetsrettigheter.
Polen er ekstremt opptatt av sin kristne nasjon. Da landet ble delt, besto
nasjonen gjennom språket og ikke minst kristendommen. Jomfru Maria er polens
vernehelgen; pave Johannes Paulus II var den store polske frihetskjemper som
fikk den polske marionettregjeringen i kne. Dette skjedde for bare 30 år siden.
Det katolske kirke er uløselig knyttet til den polske nasjon, som den
1000-årige kristne historie utgjør mye av den ungarske nasjonale identitet.»
Jeg jobbet for år tilbake sammen med Maria som hadde flyktet
fra Ungarn da landet ble okkupert av Sovjetunionen. Det jeg forstod var at
livet hennes ikke var enkelt. At hun savnet familien i Ungarn. Selv om vi etter
hvert ble gode kollegaer ble vi ikke så nære at jeg spurte om det som skjedde før
hun kom til Norge. Jeg hadde heller ikke kompetanse nok om Ungarn til å stille
spørsmål eller helt forstå hvor vanskelig hun hadde det. Jeg kan ikke huske at Sovjetunionens
invasjon av Ungarn var et stort tema under historietimene på grunnskole og
videregående skole. Det jeg har lært om Ungarns historie har jeg lest meg til.
Ikke minst etter at datteren min startet med studier i Ungarn og jeg kjente behov
for påfyll. Det er vel ingen tvil om at det blir en kulturkollisjon når en ungdom fra
liberale Norge møter det ungarske samfunnet. For om jeg ikke lærte mye som
skjedde i Ungarn i sovjet-tiden, er det vel neppe noe stort tema i norsk skole
i dag. Undervisningsinstitusjonene er svært forskjellig fra de norske. Og dessverre,
så «indoktrineres» vi at det norske er fasiten. Dette er med å påvirke hvordan
man møter de ungarske studieinstitusjonene.
Forlagets omtale:
«Med sin unike erfaringsbakgrunn
fra norsk og internasjonal politikk, har professor i statsvitenskap Janne
Haaland Matlary spesielle forutsetninger på å forklare et av vår tids aller
viktigste politiske spørsmål: Polariseringen mellom folk og elite. Med eksempler
fra både Norge og utlandet viser hun hvordan sunn uenighet ødelegges av
offermentalitet og moralisme. Vestlige politikere har fjernet seg fra velgerne
i spørsmål som innvandring, familiepolitikk og overnasjonale løsninger uten
demokratisk forankring.»

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar