Filmen Umberto Eco: A Library of the World – en film for bokelskere:

 

 

Jeg dro en bomtur til biblioteket i går. Hadde glemt å sjekke åpningstidene og det var som vanlig lørdagsstengt nå i ferietida. Ble litt skuffa, hadde gledet meg til å hente to bøker jeg har bestemt meg for å lese. Men jeg har selvsagt egne uleste bøker jeg kan lese. Dessuten tok jeg meg tid til å se filmen Umberto Eco: A Library of the World. Filmen er fra 2023 og jeg så den på Filmoteket.no . Filmen presenteres slik:

 

«Året før Umberto Eco gikk bort, startet den Berlin-prisvinnende regissøren Davide Ferrario og Eco et filmprosjekt. Med tilgang til Ecos utrolige private bibliotek har Ferrario og Ecos familie skapt en unik dokumentar om et helt enestående sted. Biblioteket, som Eco kalte en del av verdensarven, rommer over 30 000 bøker, deriblant over 1500 sjeldne antikviteter. Umberto Eco: A Library of the World er en bokelskers drømmeverden, like gåtefull som imponerende.»

Umberto Eco (f. 1932 d. 2016) var en italiensk filosof og forfatter. Han har bl a skrevet romanen Rosens navn. I filmen sier han at bøker skal røres med hendene, og biblioteker et menneskenes felles minne. Jeg leser lite bøker på skjerm. Så ja, jeg liker helst å lese papirbøker. Noe mer av det Umberto Eco sier i filmen:

-        - Papyrus og manuskripter har overlevd i flere tusen år. Vi har bøker laget for over 500 år siden som ser nytrykte ut, men vi vet ikke hvor lenge de elektroniske formatene vil overleve. Dagens datamaskiner kan ikke lese det vi lagret for 20 år siden på forhistoriske disketter. 90%, kanskje 99% av budskapene som sirkulerer i verden volant (flyt sin vei), men det er ikke sikkert at de maneant (gjenstår). Samtidig finnes det en overflod av innspillinger. Når vi sitter her og vrøvler, så er det noen som spiller det inn.

-  II  -  Internett er oppslagsverkenes svar på Funes. Alt finnes potensielt registrert der, men uten verktøy til å filtrere innholdet. Så det er en ny utfordring for menneskeheten. Hvis vi tidligere ville ha så mye informasjon som mulig, så vil vi nå på sett og vis bli kvitt så mye informasjon som mulig. Hittil har vi alle henvist til en allment og akseptert kunnskap, selv om vi kan bestride en bestemt sak og argumentere om den. Uten denne felles kunnskapen finnes ikke mellommenneskelige forhold. Men i dag finnes en teoretisk sjanse for at seks milliarder mennesker surfer for seg selv på nettet og danner seks milliarder ulike oppfatninger. Det vil forårsake en total kommunikasjonskollaps.

-        - Informasjon kan skade kunnskap, som nå med massemedia og internett, for det blir for mye. For mye samtidig skaper støy, som ikke er et kunnskapsverktøy. Vi er kanskje på vei inn i en tid der ordentlig utdanning ikke er å dele informasjon, men å velge hvordan man velger den.