Noveller: I seneste laget – historier om kvinner og menn av Claire Keegan - mesterlig

 

Fra en reise til Dublin i 2016 - statuen av Wilde

«Bare vel et år tidligere hadde Cathal nesten løpt ned trappa fra kontoret for å treffe Sabine, ved inngangen til Merrion Square der statuen av Wilde lå henslengt på en stein. Hun hadde på seg hvit buksedress og sandaler, solbriller, et kulørt perlekjede om halsen. De hadde krysset gata til National Gallery for å se Vermeer-utstillingen; hun hadde kjøpt billettene på nett. Han hadde stått tett inntil og trukket inn duften av parfymen hennes mens de så på maleriene. Hun beundret Vermeers kvinner, mens han syntes de fleste så late ut. De bare satt der som om de ventet på noen eller noe som kanskje aldri kom — eller stirret på seg selv i et speil. Selv den velvoksne budeia så ut som hun tok seg god tid med å helle melken, som om hun ikke hadde noe annet eller bedre å ta seg til.»

I seneste laget – historier om kvinner og menn er den tredje boken jeg leser av Claire Keegan. Jeg leste Tre lys i mai og Småting som dette i juni. Og det hele startet med at jeg hørte at Claire Keegans bøker omtalt i Åpen bok på NRK.  

 I seneste laget – historier om kvinner og menn ble utgitt i 2023 og på norsk i 2024. Boken er på knappe 93 sider og består av tre noveller. Som de andre bøkene er kritikerne begeistret for det de har lest. Imens jeg stod i ventekø på biblioteket, leste jeg en anmeldelse i Aftenposter der kritiker ikke er begeistret:

«Claire Keegan skaper noen ekle mannlige karakterer i en bok som ikke fortjener all hederen den har fått.»

 Jeg synes det er prisverdig at en kritiker skriver negativt om en bok som andre kritiker har rost opp i skyene. Samtidig er jeg veldig glad for at det ikke var denne anmeldelsen jeg leste først og kanskje hadde latt være å lese boken. For jeg synes boken er utrolig god. Etter at jeg hadde lest den første novellen var jeg satt ut. Det var som om jeg hadde vært med handlingen. Og slutten var forrykende og uventet.

Til og med jeg som ikke er utdannet i litteraturfaget kan lese at Claire Keegan skriver godt. Under overskriften Fillern så fint! Litterært hånd­verk fra øverste hylle skriver anmelder i NRK bl a dette om boken:

«Mettet med sanselighet

Det er en intens tilstede­værelse i tekstene. Felles for dem er at de skildrer et møte mellom en mann og en kvinne. Det står selvfølgelig noe på spill.»

 Forlagets omtale

«En mann tenker på kvinnen han kunne tilbrakt livet med, hadde ting bare gått litt annerledes. En forfatter drar til sjøen for å jobbe uforstyrret, men distraheres av en eldre, mannlig akademikers nærvær og påtrengende meninger. En gift kvinne drar til storbyen like før jul, fordi hun vil finne ut hvordan det føles å ligge med en annen mann.

 

Claire Keegan, omtalt av New York Times som en mester i novellesjangeren, undersøker alt som står i veien for det som kunne vært mellom kvinner og menn, som smålighet, vekten av forventninger og en konstant, ulmende trussel om vold. Potente, ladede og rystende presise, vil disse mesterlige fortellingene klinge videre i leseren lenge etter at boken er lukket.»