Tokyo av Mo Hayder: en spenningsroman med mange kvaliteter og med Nanjingmassakren som bakteppe

Jeg hadde neppe valgt å lese Tokyo av Mo Hayder basert på bokomslaget. I innlegget : Orhan Pamuk: ni notater om bokomslag  viser jeg til at han bl a mener følgende:

«Å gjengi hovedpersonens ansiktstrekk i detalj på et bokomslag er et utilgivelig overgrep mot forfatterens og leserens fantasi.»

Der er jeg enig i, også opp mot denne romanen.  Romanen er ikke gjennomgående blodig, men spekket med innhold. På bokomslaget står det at det er en thriller. Den var spennende, men for meg ble romanen en thriller ca de siste 100 sidene. Forøvrig var den en god og innholdsrik roman med en gripende historie. Utgitt i 2004 og på norsk i 2007.

Jeg har lest mye fint om Mo Hayders bøker. At hun skriver gode bøker har jeg ikke betvilt, men jeg har tenkt at i mengden av bøker jeg kan velge mellom, er bøkene hun skriver ikke de jeg vil prioritere å lese.  Men jeg liker å lese variert, og tenkte at siden Ina som har bokbloggen har I Bokhylla, har Mo Hayder som en av sine favorittforfattere, måtte jeg prøve en roman av henne. Og da valgte jeg den frittstående romanen Tokyo. Her kan du lese hva Ina syntes om Tokyo da hun leste den i 2010.

Romanen, som jeg har lånt av biblioteket og er på 421 sider, forteller to parallelle historier med en forbindelselinje: en film som ble tatt opp i Nanking i 1937. Forfatteren skriver i etterordet at Nanking er idag kjent i pinyin-form Nanjing, og det er dette navnet som dukker opp når jeg søker opp Nanjingmassakren på Internett.

Nanking var dengang hovedstaden i Kina, og massakren er en brutal og grotesk krigsforbrytelse som ble gjennomført mot den kinesiske befolkning av japanske okkupasjonsstyrker under den andre kinesisk-japanske krig. Den vitner om ondskapen som finnes i mennesker. Og hvordan den får sitt utløp under krig.

Grey Hutchins er en fattig engelsk student ved et universitet i London som har en besettelse: hun ønsker å finne en film hun har lest skal eksistere og som ble tatt under massakren. Sommeren 1990 kommer hun til Tokyo. Målet med besøket er den kinesiske professoren Shi Chongming som visstnok skal ha denne filmen:

«Av og t i l må du virkelig gjøre en innsats. Selv om du er trett og

sulten og befinner deg på et fullstendig ukjent sted. Slik hadde

jeg det den sommeren i Tokyo, da jeg sto foran døren til professor

Shi Chongming og skalv av nervøs iver. Jeg hadde presset

ned håret så det lå så pent som mulig, og brukt lang tid på

å ordne på det gamle bruktbutikk-skjørtet mitt, børstet av

støvet og brukt hendene for å glatte ut krøllene etter reisen.

Den medtatte bagen jeg hadde hatt med som håndbagasje på

flyet, skubbet jeg bak meg med foten så den ikke skulle være

det første han så, for det var helt avgjørende at jeg virket normal.

Jeg måtte telle til femogtyve og trekke pusten dypt og

inderlig noen ganger før jeg våget å si noe.

«Hallo?» sa jeg prøvende med ansiktet helt inn t i l døren.

«Er det noen der?»»

Grey har en historie som kommer frem etterhvert, med bl a innleggelse på psykiatrisk sykehus i en lang periode. Årsaken kommer frem etterhvert som historien beveger seg fremover.

Shi Chongming er hjemme og tar henne imot. Hun forteller sitt ærend, og at dette kommer av at hun har studert krigsforbrytelser og har brukt halve livet til å studere krigen i Kina. Men professoren reagerer kraftig på hennes forespørsel:

«Shi Chongming reiste seg brått og gikk rundt skrivebordet.

Han stengte døren, deretter lukket han persiennene foran

vinduene som vendte ut mot bueskytterhallen. Han trakk litt

på det venstre benet; han var så tynn i håret at bakhodet nærmest

virket skallet, huden der lå i rynker, som om skallen

manglet og foldene og forhøyningene i hjernen lå nesten

oppe i dagen. «Fatter du hvilket følsomt tema Nanking er her

til lands?» Han kom tilbake og tok med giktisk møysommelighet

plass bak skrivebordet, bøyde seg mot meg og hvisket

lavt: «Vet du hvilken makt høyrefløyen har i Japan? Vet du hva

slags folk som har fått unngjelde fordi de har snakket om

dette? Amerikanerne -» Han rettet en dirrende finger mot

meg, som om jeg var det nærmeste han kom en representant

for USA i farten. « - amerikanerne, MacArthur, sørget for å

gjøre høyrefløyen til de angstbiterne de er i dag. Vi snakker

ikke om det - så enkelt er det med den saken.»

 

Grey må dra fra professoren - han er ikke villig til å imøtekomme hennes ønsker. Hun trasker rundt i Tokyo, sitter på en kafé uten å ha penger til å kjøpe så mye og ender om kvelden på en benk i en tempelgård. Da hun våkner neste morgen sammen med uteliggerne, sitter den en ung vestlig mann, Jason, på en benk og betrakter henne. Jason sier at han synes hun virker smårar på en sympatisk måte. Han forteller at det er et ledig rom der han bor og at hun kan få jobb på en vertinneklubb.

Det ender med at Grey flytter inn i den rivningstruede bygningen, og begynner på vertinneklubben sammen med Jason og to russere: Svetlana og Irina. Der dukker det etterhvert opp en mafiaboss som har noe Shi Chongming ønsker. Grey og professoren inngår en avtale som skal vise seg å få uante følger for flere enn Grey.

Samtidig med at vi får historien om Grey, får vi historien om Shi Chongming da han bodde i Nanking i 1937 og opplevde massakren sammen med den overtroiske ektefellen Shujin. Dette alene er en gripende historie som står på egne ben. Men sammen med fortellingen i nåtid, har Mo Hayder skapt en roman som er vel verdt å få med seg. Et interessant persongalleri og en god beskrivelse av det miljøet handlingen foregår i er noe av kvalitetene jeg syntes romanen hadde. Som gjør at jeg ikke ser bort fra at jeg skal lese flere av romanene hun har gitt ut. 

Bildet under av Mo Hayder har jeg funnet her hos Gyldendal og er tatt av Kate Butler. Der kan du lese om Mo Hayder og hvilke bøker hun har utgitt.