Marianne
Ihlen (f. 1935) er i seg selv en uinteressant person hadde det ikke vært for at
hun hadde en berømthet som kjæreste på 1960-70 tallet: Leonard Cohen.
Biografien
skrevet av Kari Hesthamar: So long
Marianne Ei kjærleikshistorie ble utgitt i 2008 på Spartacus forlag og er
på 208 sider i tillegg til bilder og etterord mv. Jeg har lånt biografien av
biblioteket.
Marianne
bodde i under 2. verdenskrig hos mormor på Larkollen, et sted hun har følt
tilknytning til hele livet. Det er også det stedet jeg har bodd på en del år nå
uten at jeg kjenner til henne eller hvor hun nøyaktig har bodd. Marianne vokste
forøvrig opp på beste vestkant i Oslo, og det var der hun møtte forfatteren Axel
Jensen som bl a er kjent for romanene Ikaros og Line. Han fikk henne med seg
til kunstnerkolonien på den greske øya Hydra i 1957, da var Marianne 22 år. Hun
reiste mot sine foreldres vilje.
På
Hydra levde hun og Axel et enkelt liv. Den gang var kunstnerkolonien liten, men
den økte med årene. Marianne trivdes og opplevde stor frihet sammenlignet med
det å bo hjemme hos foreldrene. Utdannelsen var handelskole og noen jobber
etter det. I motsetning til Axel hadde hun ingen kunstnerambisjoner eller
talenter i den retning. Axel skrev og Marianne var elskerinne, husmor og muse.
Øya tiltrakk seg mange storheter. I t-shirt og bukse og barføtt var de bl a på cocktailparty
hos Aristoteles Onasiss.
Men
det var ikke bare idyll. Axel var uberegnelig, særlig i fylla. Og hadde også
andre kvinner. Etter en affære med en annen kvinne tok Marianne han tilbake, og
de giftet seg i 1958 og i januar 1960 blir Lille Axel født.
Axel
viste ikke noe ansvar for gutten eller Marianne, og etter noe år var det slutt
mellom Marianne og Axel. Da hadde Marianne møtt Leonard Cohen som hun forelsket
seg i. De møtes på den lokale butikken og blir etterhvert kjærester.
Leonard
Cohen forsøkte på denne tiden å livnære seg ved å skrive. Han var Axel Jensens
rake motsetning. Ryddig, ansvarsfull og inntok lite alkohol.
De holdt sammen i
en del år, men ikke uten at Leonard Cohen hadde andre forhold. Han var populær
hos damene og ønsket heller ikke å binde seg til en kvinne. Marianne ble ikke mer sikker på seg selv av dette. Etterhvert fant
han ut at skrivingen ikke kastet nok penger av seg og satset heller på musikk. Det
var etter det de skilte lag.
Helt
grei biografi. Verken kjedelig eller særlig spennende. Marianne Ihlen er helt
uspennende å lese om, men miljøet hun oppholdt seg i er greit å vite om. Hun
dro dit pga kjærlighet til Axel Jensen og oppholdet ble forlenget da hun møtte og ble forelsket i dengang lite kjente Leonard Cohen. På mange måter virker dette miljøet livsfjernt
for meg. Men forståelig at dette var tiltrekkende for mange. Særlig i den tiden da det var strenge normer hjemme i Norge.
Selv om kunstnerkolonien på Hydra var
idyllisk nok, hadde det vel neppe vært særlig interessant å oppholde seg der
uten alkoholen og andre rusmidler som de inntok. Noen gikk lei og dro til India
for å meditere og prøve sterkere rusmidler.
Skal
du lese mer om denne historien kan du lese boken eller denne artikkelen i
Aftenposten:
Her
er en video med Leonard Cohen synger til Marianne:
Jeg likte denne boka veldig godt. Ble veldig fascinnert av livet med Axel Jenssen, Leonard Cohen og de andre kunstnerne. Leste en biografi om Leonard Cohen etter denne og en del om Axel Jenssen. Samt hørte en del radiointervju med Axel Jenssen. Har selv vært på Hydra og skrev noe om dem i et reiseinnlegg derfra på min gamle blogg. : http://artemisia.vgb.no/2010/05/16/arte-pa-hydra-et-lite-gresk-paradis-fotos/index.html
SvarSlettJeg ble nok litt oppgitt over at ikke Marianne tok mer tak i livet sitt. Jeg liker nok mest å lese biografier om kvinner med litt ben i nesen. Men for all del; hun levde i en annen tid. Og hadde den personligheten hun hadde. En god historie er det blitt uansett. Skal inn på innlegget ditt nå.
SvarSlett