«Få andre har
kanselleringsaktivistenes selvtillit: I egne øyne representerer de jo godheten
selv, så hvorfor skal de legge bånd på seg? Noe av det som ofte kjennetegner
dem — særlig som kilder i redaksjonell omtale av konfliktene de er involvert i
— er en så sterk overbevisning om saken de brenner for, at de uten å nøle ofrer
offentlighetens og demokratiets spilleregler.
Det finnes etter hvert mange
eksempler på dette, som vi i Subjekt har vært opptatt av å dokumentere. For
pressens del er det blitt klart at den må stille forberedt når den jobber med
kanselleringsaktivister som kilder. Ikke minst må den være seg bevisst de
manipulative taktikkene de gjerne tyr til når de forsøker å opptre som
redaktører for journalistikken de deltar i. Hvis ikke vil redaksjonene bli
hindret i å gjøre jobben sin, og enda verre: Samfunnet vil gå glipp av viktige
stemmer. Attpåtil vil samfunnet få informasjon kun fra aktører som selv ønsker
kontroll over informasjonsformidlingen. Det rammer publikums mulighet til selv
å gjøre seg opp en mening.»
Jeg har lenge tenkt å lese boken til Danby Choi Kanseller meg hvis du kan, mitt oppgjør med woke. Jeg
ble påminnet om boken som ble utgitt i 2023 da jeg leste at han nettopp hadde
utgitt boken Du skal tro at du er noe, mitt oppgjør med Janteloven.
En kan mene mye om Danby Choi. Men at han har ordet i sin
makt er det ingen tvil om. Både muntlig i debatter og skriftlig som i denne boken.
Han er modig. Selv om det har sin pris er det viktig at det er noen som tør å ta
støyten:
«Ingen av disse historiene er
kjent for offentligheten fra før, og kanskje trengte de heller ikke å bli det
nå. Samtidig er det verdt å spørre hvor store mørketallene er når det gjelder
kanselleringskultur. Det er nemlig all grunn til å tro at vi bare hører om et
fåtall av sakene.
Jeg har landet på at dette er
problematisk av minst tre grunner. Kanselleringskultur har for det første en
nedkjølende effekt på ytringsfriheten, men vi vet hverken omfanget eller hvem
som unnlater å uttale seg som følge av det innskrenkede ytringsrommet, hvis
ikke sakene blir kjent.
Det nærmeste vi kommer et samlet
bilde, er rapporten Ung 2022 fra markedsanalysebyrået Opinion, som viser at
hele 52 prosent av unge unnlater å ytre seg i frykt for å bli frosset ut. Det
er med andre ord god grunn til å tro at kanselleringskultur rammer unges
ytringsfrihet hardt. Flere som ble intervjuet i forbindelse med undersøkelsen,
nevnte nettopp politisk korrekthet og frykt for å bli kansellert som avgjørende
for at de holdt seg tause.
Det neste poenget er at vi
sjelden får innblikk i hvorfor noen er valgt som kilder fremfor andre i saker
hvor en part krever at visse debattanter ikke skal få delta. Når jeg ikke blir
booket til å spille på et utested, aner jeg vanligvis ikke hva som er grunnen
til det. Som regel skyldes det nok at det finnes mange alternativer å velge
blant, men det er rimelig å anta at det i flere situasjoner enn vi får greie
på, også bunner i skjult kanselleringskultur. Skal vi få en slutt på det, må
offentligheten få vite hva som har skjedd.
Det tredje problemet er at mange
kansellerte forfattere, kunstnere, forskere, journalister og andre av
forståelige grunner helst vil unngå å havne i en skyttergravskrig hvor de blir
omtalt som «rasister», «transfober» eller lignende. Det krever stort mot og mye
tid å stå i en slik konflikt, og det er forståelig at kansellerte parter ofte
viker — slik jeg gjorde overfor arrangøren i Everysome — og at de også holder
kjeft om det etterpå. Igjen blir resultatet at vi undervurderer omfanget, og at
det blir vanskeligere å svare effektivt. I tillegg vil nok mange legge bånd på
seg i fremtiden, istedenfor å havne i flere ubehagelige situasjoner. Dermed
vinner aktivistene frem om de ikke avsløres.»
Jeg ser frem til å lese hans neste bok.
«Mer enn halvparten av landets
unge tør ikke si hva de mener. De frykter å bli kansellert av aktivister som
hevder at de kjemper for utsatte minoriteter. I realiteten mobber de
enkeltmennesker til taushet og frarøver fellesskapet viktige debatter.
Danby Choi peker ut dette som den
autoritære kjernen i woke. Han mener den nye årvåkenheten truer viktige
liberale prinsipper, særlig ytringsfriheten og rettssikkerheten, og viser
hvordan veien til helvete dermed brolegges med gode intensjoner.
Choi har også selv merket
aktivistenes vrede. I Kanseller meg hvis du kan forteller han om den personlige
bakgrunnen for sitt engasjement og om sin rolle i en rekke høyprofilerte saker,
fra debatten etter Pride-terroren, via rettssaken mot den voldektsanklagde
kulturprofilen til hans eget møte med rasisme i politiet.
I dag kan Choi kalles landets
mest «anti-woke» redaktør. Han har etablert seg som en profilert kritiker av
kanselleringskultur og identitetspolitikk, er den suksessrike
medieentreprenøren bak Subjekt og et stilikon for mange. Med denne boken ønsker
han å gi unge voksne en språklig og idéhistorisk verktøykasse til bruk i kampen
mot en skadelig samfunnsutvikling.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar