«Jeg er sikker på at mange av oss har fått nok
nå, på så mange plan. Fått nok av en gjennomteknologisk hverdag. Nok apper, nok
digitale påfunn vi ikke opplever at vi trenger. Det blir alltid risikabelt i et
samfunn når for mange mennesker føler seg fremmedgjort. Jeg tror vi er der nå.
Ved det punktet hvor det koker over. Det Trumps fremgang var et symbol på,
angår oss. Trumps er det lett for mange av oss å avfeie, men jeg tror vi må
være klar over at han er den banale og vulgære utgaven av en livsfølelse mange
har. Og det er kanskje en litt ugrei erkjennelse. Tollak hører hjemme i dette
bildet. Han kan sitte og høre på radioen at en eller annen forbanna idiot fra
staten snakker om at nå skal de gamle profitere på den nye digitale hverdagen,
på ny sensorteknologi og at alle byer i Norge skal bli smarte. Tollak blir så
galen av å høre på dette at han trekker ut støpselet og hiver radioen bak i
pickupen. Når han så får høre en fyr på TV som snakker om «kjenslene sine», så
gjør han det samme med Tv-apparatet, kaster det på samme lasset. Han kjører ned
til byggevareutsalget og slenger driten fra seg der. Så kan du si: «Tollak, for
en idiot!» Men du kan òg kjenne at dette har mange av oss lyst å gjøre. Jeg
merket da jeg skrev, at dette nok er fiksjon og litteratur, men det er også
sant. Svært mange av oss har fått samtiden i halsen. Vi får ikke puste. Vi
lever i et uforskammet samfunn. Hensynsløst, ikke sant, og hvor rart er det?
Teknologi er ikke en omsorgshandling, uansett hva de som selger deg
teknologiske løsninger, ønsker å hevde. Jeg følte at Tollak ga et svar på den
livsfornærmelsen vi opplever akkurat nå, ganske mange av oss. Jeg tror jeg fant
et språk for det og en karakter for det.”
Sitatet over
er fra Alf van der Hagens samtale med forfatter Tore Renberg publisert i boken
Litterære løft utgitt i 2024. Intervjuet
er fra 2021, og et av temaene under samtalen er Renbergs bok Tollak til
Ingeborg. Alf van der Hagen viser til at Tollak til Ingeborg ble en bestselger
og solgte i titusenvis av eksemplarer. Renberg får da spørsmålet om hva han
tror det er som boken har truffet i folket. Om det er et slags norsk
Trump-segment.
Samtalene
i Litterære løft er tidligere publisert i tidsskriftene Plot og Samtiden
i perioden 2021 – 2024 og er bearbeidet for utgivelsen. I tillegg til Tore
Renberg er det intervju med Per Petterson, Linn Ullmann, Jon Fosse, Tomas
Espedal, Cecilie Løveid, Lena Lindgren, Camara Lundestad Joof, Thorvald Steen
og Maria Navarro Skaranger.
Forlagets
omtale av Litterære løft:
«Alf van der Hagen har utviklet en særegen
samtaleform som han kaller «eksistensielle dybdeintervjuer». I hans nye bok
Litterære løft snakker han med ti norske forfattere om å skrive og lese. Om
klasse og klassehat. Om å fly høyt og falle dypt, og løftes opp igjen. Om å
skrive for å huske, om løgn og sannferdighet. Om litteratur som en slags bønn.
Om å skrive sin egen selvbiografi. Om kjærligheten til det mellommenneskelige.
Om oppmerksomhetstap og virkelighetsutglidning. Om å se sin mor føde. Om
eldgamle kirker i Konstantinopel. Og om å kjempe seg fri fra et
innvandrerstempel.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar