«Første juledag 2008 stilte Nadia og jeg med
tvillingene og Adam i juleutgaven av frokost-TV, God jul Norge. Jeg tror det
var hennes første tv-opptreden. Det skulle være en julemorgen med det TV 2
kalte «fine samtaler, vakker musikk, spennende gjester, direkterapporter fra
vårt langstrakte land og en varm julestemning i studio». Jentene skulle fylle
tre år om noen uker, Adam var nettopp fylt ett. Alle tre var politisk korrekt
kledd i røde nissedrakter, røde nisseluer, grå strikkekofter og påtegnede
fregner.
Nadia og jeg skulle vise hvor godt integrerte vi var, som norskpakistanere som tok med oss det beste fra hver kultur. Vi ble derfor bedt om å stille i pakistanske festklær, hun i rød, lang kjole, jeg i sort, glitrende skjorte og hvite, store posebukser med hvite sandaler på føttene. Vi var klare til å pludre om juletrær og julekalendere.»
Jeg
husker det jeg har sitert over fra Abid Rajas bok Min skyld En historie om
frigjøring som ble utgitt i 2021. De var så fine alle sammen. Men det som
han skriver om videre husker jeg ikke:
«Så spurte Vår Staude plutselig med skarp
nyhetsstemme og kritisk blikk:
«Dere har fått disse tre barna. Men hva om de
vokser opp og en av jentene plutselig møter en staut, kristen mann fra Vågå?
Hva sier mor da?»
Nadia
og jeg vekslet raske blikk. Dette temaet var vi definitivt ikke forberedt på og
komfortable med. Jeg svettet under tv-sminken, og måtte i løpet av noen
hundredels sekunder finne ut hvordan vi skulle redde situasjonen og få rodd oss
i land. For hvordan svarer du på et sånt spørsmål, slik at både etnisk norske
og staute karer i Vågå, pakistanske menn i slekten og muslimske familier på
Grønland skal føle seg inkludert i svaret og ikke bli støtt? Dette var jo
kjernen av hvordan vi prøvde å finne balansen i vårt eget ekteskap, der vi
forsøkte å tekkes absolutt alle rundt oss.»
Abid Raja
har vel de fleste møtt gjennom TV-ruta der han prater på innpust og utpust om
det han brenner for. Et menneske med meningers mot. Forlaget omtaler forfatteren
slik:
«Abid Raja (1975) er advokat,
Venstre-politiker og tidligere kultur- og likestillingsminister, og har gitt ut
bøkene Dialog (2010), Min skyld (2021) og Vår ære og vår frykt (2024) på
Cappelen Damm. Han har tidligere stått bak Dialogmøtene og tenketanken Minotenk,
som han etablerte i 2009. I 2010 ble han tildelt Fritt Ord-prisen for sitt
arbeid, og i 2017 mottak han den internasjonale religionsfrihetsprisen for sitt
arbeid for å grunnlegge IPPFORB.com og fremme religionsfrihet globalt. For
boken Min skyld mottok han, som første sakprosaforfatter på 20 år,
Bokhandlerprisen i 2021. I 2022 mottok han Åpenhetsprisen for boken, og i 2023
ble han tildelt YS´Likestillingspris sammen med sin søster og sin kone. Min
skyld har et samlet opplag på over 170 000 eksemplarer.
Raja er gift med psykologen Nadia Ansar. De bor i Oslo med sine tre barn.»
Livsreisen hans frem til han skrev boken var ukjent for meg. Det er som han skriver i boken, livet kunne tatt en annen vei. Selv om jeg kjente til boken fra omtaler og intervju med Abid Raja er det noe annet å lese om hans historie sammenhengene i en bok. Boken kunne like gjerne hatt tittelen Min kamp, for en kamp har det vært for han å komme dit han er i dag. En kamp mot andre og en kamp med seg selv. En bok det var verdt å lese.
Forlagets
omtale:
«Tidligere kulturminister Abid Raja er blitt kalt breial, brautende, poserende og dominerende.
Hans liv har handlet mye om det motsatte: Om å skjule smertene og handikappet han ble født med, å skjule seg for volden og mobbingen – og å skjule kjærligheten til den han elsker. Skyldfølelsen hans – en blanding av skam og frykt, har hindret ham i å kjenne på de andre følelsene han som menneske er utstyrt med. Alt han har kjent, er et voldsomt sinne.
Da han som voksen oppsøkte en erfaren, kvinnelig psykolog for å få hjelp til å beherske temperamentet sitt, spurte hun: «Har du noen idé om hvor det sinnet kommer fra? Er det noe annet i livet ditt som du egentlig er sint for?»
Dette er den brutalt ærlige historien om Abid
Rajas turbulente klassereise, hans mangeårige kamp for kjærligheten og den
smertefulle frigjøringen fra skam, skyld og utenforskap.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar