Privat foto
«Asfalten skar gjennom landet som et
arr, et langt og mattsvart brannsår. Ennå sitret ikke luften, men sjåføren visste
at det ikke var lenge igjen: Det sviende lyset, heteflimmeret langt der fremme,
hvor den blå himmelen hamret ned på jorden. Han rettet på solbrillene og kastet
et blikk i det store speilet over frontruten. Der så han hele bussen og alle passasjerene.
I tretti år hadde han sett alle slags folk i det speilet: de søte jentene og de
nedbrutte mennene, fyllikene og gærningene, de storbrystede kvinnene med røde,
rynkete spedbarn. Sjåføren kunne lukte trøbbel på en mils avstand; han visste
hvem som hadde det greit og hvem som var på rømmen.
Sjåføren så på
guttungen.
Han så ut som en rømling.»
Sitatet over er
første avsnitt i boken jeg skal begynne å lese – en krimbok fra egen bokhylle. Veldig
god sier han som nettopp har lest den.
Selv om
lyset er på vei tilbake, er ikke energien på topp til å lese bøker om ettermiddagene og kveldene. Enda noen måneder til det er vår. Lengter...
Januar forsvant før jeg hadde fått sukk for meg. Hjernecellene har
fått svingt seg på jobben denne måneden også, og hjernen har behov for hvile
når jeg er hjemme. I tillegg til å lese i Alf Prøysens Lørdagsstubber ble det bare fem leste bøker i januar. Det viktige
er at fire av bøkene er fra egen bokhylle.
Link til innlegg om bøkene jeg leste i
januar:
Flott og variert leseliste for januar, og takk for at du minnet meg på Richard Herrmann, han må jeg lese på nytt snart. Ønsker deg en fin helg!
SvarSlettTakk det samme. Jeg er anglofil, og det har hans bøker delvis skylden for.
Slett