Dikt: Skriket – av Hans Børli fra diktsamlingen Vinden ser aldri på veivisere (1976)

 

Det nytter ikke å tale, nytter ikke å rope, nytter ikke å klynke medynk. 

Nei, stille må du være, så lyttende stille med deg selv at Stillheten tror du er gått.

Først da er du på bunnen av skriket i verden — hører barnehjerter slå i asken av et utbrent helvete.