Krim: Er du med på leken (Liar, Liar) av M.J. Arlidge

Jeg er på leting etter go-følelsen ved å lese krim. Slik jeg hadde det da jeg var fan av og leste mange engelske krimbøker. Derfor har jeg nå lest Er du med på leken (Liar, Liar) av M.J. Arlidge. 

Romanen ble gitt ut i 2015 og på norsk i 2017 av forlaget Vigmostad & Bjørke, og utgaven jeg har lest er et leseeksemplar. Blodfersk altså, men heldigvis var det lite blod og gørr i handlingen. Det er jeg ikke fan av. Spenning er det derimot nok av.

Romanen er den fjerde boken i Helen Grace-serien. Den har fått gode kritikker i engelsk presse. Tidligere bøker i serien er Elle Melle (2014), Bro, bro, brille (2015) og Dukkehuset (2016). 

Helen Grace er en høyt respektert politietterforsker i Southampton med god høy oppklaringsprosent. Men ingen som gjør noe er fri fra å ha fiender. En av Helens fiender er en journalist. Det kommer hun til å merke når Southampton brenner:

«Da hun kom frem til motorsykkelen, stanset hun for å nyte utsikten. Fra toppen av Abbey Hill kunne man se hele Southampton, og synet fikk henne alltid i godt humør, særlig på kvelder når lysene fra byen tindret og strålte, breddfulle av løfter og hemmeligheter.

Men ikke i kveld. Idet Helen speidet utover byen som hadde vært hjemstedet hennes så lenge, snappet hun etter pusten. Fra denne høyden så hun ikke en, ikke to, men hele tre store branner, med digre, oransje ildtunger som slikket høyt mot himmelen.

Southampton sto i brann.»

Det viser seg raskt at det er snakk om en eller flere ildspåsettelser. To forretningsbygg og en bolig brenner. Dette skal bli mønstret fremover, og det er vanskelig å se en sammenheng. Når brannene får sine dødsofre er tragedien et faktum. Helen som leder etterforskningen og kollegene har ingen enkel jobb. Presset som hviler på dem om å finne gjerningspersonen (e) er enormt. Når mistanken rettes mot ansatte på brannstasjonen, blir Helen særdeles upopulær hos lederen på brannstasjonen. Og hva er det med Helens nye leder, hun forstår ikke hans interesse for henne.

Hendelsesforløpet skal jeg ikke røpe, spenning er det viktigste elementet i krimbøker. Dette elementet er fra første til siste side i romanen Er du med på leken. Allikevel falt mitt engasjement noe mot slutten av romanen på 433 sider. I tillegg liker jeg krim som har en solid sidehistorie. Sidehistorier hadde denne også, men jeg synes at forfatteren kunne ha vektlagt dette elementet mer. Litt mer om livet til Helen Grace og kollegene så hadde jeg likt boken bedre. Men slutten gjør meg nysgjerrig. Hva har forfatteren tenkt på i neste bok tro?