Romanen Norsk Sokkel (2015) av Heidi Linde fikk
meg til å tenke på boken jeg skrev om i innlegget:
Da tenker jeg på komposisjonen. At det er flere hverdagshistorier
med link til hverandre ved at en biperson, nesten ikke det engang, i en
fortelling, blir hovedperson i neste fortelling. Den første historien omhandler
livet til Ragnhild, i nåtid, med tilbakeblikk på livet før ektefellen valgte å
legge seg inn på avrusingsklinikk. I neste historie er hovedpersonen svigersønnen
Kristian. Jeg syntes det funket veldig
bra, og synes Norsk sokkel var en god roman. 293 sider og boken har jeg kjøpt.
«På et hotell i Skien sitter en
familiefar og forsøker å glede seg over at han ikke har kreft. Tretti mil
lenger nord, på Lillehammer, forsøker svigermoren hans å finne ut av hvem hun
skal bli nå som hennes alkoholiserte ektemann omsider har bestemt seg for å
slutte å drikke. I Sogndal prøver en voksen sønn å få plass til mora si på
sykehjem. I Trondheim strever en sju år gammel jente med å finne seg til rette
i et nytt fosterhjem. Et gravid par på Jessheim får et rutinemessig tilbud om
fosterdiagnostikk, mens en NAV-arbeider på tur til Kreta ikke klarer å nyte
ferien fordi hun synes så synd på alle.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar