Romanen Hjertet er en ensom jeger (The Heart is
a Lonely Hunter) av Carson McCuller (f. 1917 – d.1967) ble utgitt i 1940.
Første gang utgitt på norsk i 1945, igjen i 1971 og utgaven jeg har lest ble utgitt
i 2016. Jeg lånte boken av biblioteket, først som papirutgave og deretter på
eBokBib.
Jeg skal
gjøre det enkelt for meg selv - Om
handlingen fra aschehoug.no:
«Døvstumme Singer blir en slags
skriftefar, eller klagemur, for en fargerik samling mennesker i en liten
sørstatsby på 1930-tallet. Alle som én betror de seg til han: Ungpiken som
elsker musikk, den sorte doktor Copeland, den godhjertede barkeeperen og den krakilske
kommunisten. Singer er der for alle, mens han lengter intenst etter sin greske
venn Antonapulos som ble lagt inn på asylet i en annen by.»
Handlingen
som strekker seg over et år gjorde inntrykk. Selv om flere av hovedpersonene i
handlingen ikke er av de aller fattigste i samfunnet, er det kort vei før de
også er der. Fattigdommen og raseskillet; det er ikke fritt for at jeg tenker
på dagens USA. Ordet frihet; et fint ord for de som har frihet. Fattigdom er
ufrihet, særlig når det er få muligheter for å komme seg ut av fattigdommen. Hjertet er en ensom jeger er en bok jeg
ikke kommer til å glemme. Tankevekkende på mange måter.
Mange har
skrevet om boken. Det er interessant å lese anmeldelsen her
på VG.no, både om boken og forfatteren. Men også her
på dagsavisen.no og på
dagbladet.no.
En ting jeg
ikke var klar over, er at boken er filmatisert. Filmen fra 1968, finner en på
YouTube fordelt i fire deler. Jeg har begynt å se første del. Noe annerledes
handling enn i boken, men Antonapulos
og Singer er slik jeg tenkte de var. Filmen er absolutt verdt å se selv om jeg
vil anbefale at en leser boken først. Her er første del:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar